NKK har opprettet bekymringsutvalg

Advokat Hilde Engeland, som er leder for NKKs organisasjonsavdeling, sitter i bekymringsutvalget sammen med to saksbehandlere fra NKKs helse- og registreringsavdeling. NKK har etiske regler for forhold rundt avl og oppdrett, som kan leses her. Det finnes imidlertid mange grensetilfeller, hvor oppdrettere så vidt holder seg innenfor regelverket, men likevel bedriver avl som kan omtales som «uetisk». Det gjelder blant annet den såkalte «Arendal-saken», som Nettavisen har omtalt de siste dagene.

- I utgangspunktet er kjøp av hund en privatrettslig avtale mellom to parter, som NKK ikke kan engasjere seg i eller har noen innflytelse på. Vårt ansvarsområde har vært registreringen, om vilkårene for registrering er oppfylt, og om de etiske retningslinjene er fulgt. De andre forholdene har vi liten mulighet for å kontrollere. Men ettersom samfunnets krav og forventninger til hundeoppdrett har endret seg, ønsker vi å involvere oss i større grad, sier Engeland.

Har ingen formell myndighet

Som en frivillig organisasjon har NKK ingen direkte tilsynsmyndighet. Det betyr at det ikke er mulig å inspisere forhold hos den enkelte oppdretter, eller legge begrensninger på hvor mange hunder som holdes eller hvor mange kull som avles.

- Inspeksjoner og rettslige tiltak må treffes av Mattilsynet og politi. Det er klare ansvarsforhold her, påpeker Engeland.

- Så hva kan NKK gjøre?

- I større grad enn tidligere følger vi med, spesielt hos oppdrettere som har et stort antall kull. Vi tar også på alvor bekymringsmeldinger vi får inn, spesielt når det gjelder varsel om dårlige forhold hos oppdretter og stadige meldinger om syke valper fra en enkelt oppdretter. Dessverre sliter vi ofte med å få tilgang til tilstrekkelig god dokumentasjon. Vi får ofte inn påstander, men lite kvalitetssikret materiale. Det må vi ha, fordi de innklagede også har krav på at deres rettssikkerhet ivaretas, understreker Engeland.

NKKs muligheter for reaksjon mot oppdrettere er begrenset. Man kan nekte en oppdretter å registrere valper i NKK, noe som gjøres fra tid til annet, men det stopper ikke en oppdretter fra å avle utenfor NKK.

Må ha dokumentasjon

- Våre etiske regler er mye strengere enn det som er nedfelt i Dyrevelferdsloven. Derfor er det ikke straffbart i lovens forstand å bryte våre regler, og vi har sjelden eller aldri grunnlag for å anmelde slike saker til politi eller Mattilsyn, sier Engeland.

NKK har likevel et sterkt ønske om å luke ut oppdrettere som kan betegnes som useriøse, slik at de ikke lenger kan registrere hunder i NKK. Derfor oppfordres folk som mener å ha kjøpt hund hos en slik oppdretter, å sende inn en bekymringsmelding. Mest mulig dokumentasjon og data er imidlertid nødvendig. Eksempel på slikt er kjøpekontrakt, hundens rase og registreringsnummer og eventuelle veterinærjournaler, samt navn og adresse på oppdretter. 

- Vi får en del henvendelser fra folk som ikke helt vet hvem de har kjøpt hund hos, eller om hunden er registrert i NKK. Da blir det vanskelig for oss, sier Engeland.

Ikke alle typer saker

Hun understreker også at det er en del type saker som NKKs bekymringsutvalg ikke kan behandle:

• Saker som omhandler tvist mellom kjøper og selger, f.eks. om betaling, uenigheter om kontrakter, og feil/mangler ved valpen som f.eks. utstillingsfeil. Slike saker bør løses mellom partene. Forliksrådet er neste skritt, eller man kan henvende seg til Forbrukerrådet og eventuelt Forbrukerklageutvalget. 
• Saker/konflikter som ikke omhandler avl og oppdrett.
• Saker som omhandler påstand om brudd på Dyrevelferdseloven - forhold som omhandler dårlig hundehold, mishandling eller vanskjøtsel av hund. Dette er Mattilsynets og politiets ansvar.
• Personkonflikter

Vær årvåken

Engeland understreker at behandling av saker i bekymringsutvalget tar tid, og er ikke dokumentasjonen god nok, blir ikke alltid utfallet som man ønsker.

- Vår ambisjon er at NKKs system skal bidra til sunn avl og gjøre det lettere for valpekjøpere å gjøre rett når de kjøper valp. Derfor jobber vi kontinuerlig med å forbedre systemene og tjenestene våre. Det er likevel viktig å understreke at systemet vårt i stor grad er basert på tillit, og uansett forbedringer vil det aldri være vanntett. At oppdretter registrerer valper i NKK skal være et kvalitetsstempel og en trygghet for valpekjøpere, men det alene er ikke en garanti for at valpekjøpere ikke opplever utfordringer. Men jo flere som er årvåkne, både før de kjøper valp og i prosessen, dess bedre, avslutter Engeland.

Har du en bekymringsmelding? Send den til bekymring@nkk.no.