Informasjon om innavlsestimater
Nordiske Kennel Unions vitenskapelige komité (NKU/VK) publiserte 17. oktober 2024 en informasjonsartikkel om forskjellen mellom stamtavlebaserte- og DNA-baserte innavlsestimater. Innavl refererer til paring mellom beslektede individer, og medfører økt homozygositet – altså at en hund arver to identiske kopier av et allel, ett fra hver av sine foreldre.
Stamtavlebaserte innavlsestimater fanger bare innavl som har skjedd i de generasjonene som er inkludert i beregningen, men er nyttige i planlegging av konkrete avlskombinasjoner. At de samme hundene går igjen flere ganger i de nærmeste generasjonene bakover i stamtavlen øker risikoen for sykdom hos avkommet.
For å kunne vurdere den akkumulerte innavlen i en rase er det nødvendig å benytte enten komplette stamtavler som strekker seg tilbake til dannelsen av rasen, eller DNA-analyser der arvestoffet til hundene undersøkes direkte.
Innavlsestimater basert på DNA-analyse vil variere noe mellom ulike leverandører, hvilket kan gjøre sammenligning av resultater utfordrende. Det finnes ikke standardiserte metoder eller retningslinjer for avlsplanlegging basert genomiske innavlsestimater, og NKU-VK vurderer derfor at disse foreløpig er nyttige først og fremst for å overvåke genetisk variasjon på populasjonsnivå. Høy innavl er assosiert med økt risiko for sykdom og redusert fruktbarhet, men det er per dags dato ikke faglig grunnlag for å definere «hvor mye som er for mye». Det anbefales å iverksette tiltak for å øke genetisk mangfold i raser med høy innavl.
.Nettsaken på NKU sin nettside kan leses her
NKUs vitenskapelige komité (NKU/VK) består av veterinærer og genetikere, og har som mål å harmonisere regler, helsevurderinger og andre viktige aspekter ved arbeidet til de nordiske kennelklubbene. En annen viktig funksjon for NKU/VK er også å forbedre kommunikasjonen og spre informasjon mellom de relevante avdelingene i de nordiske kennelklubbene