Tekst og foto: Erica Hogstad Fjæran, etolog (artikkelen stod på trykk i Hundesport 1/21)

Terskelen for å beskrive atferd som ressursforsvar kan være lav. Men dersom atferden først er etablert kan situasjoner og forhold bli utfordrende

Valpen kommer i hus og har blitt varm i trøya. Alt det nye er spennende. Sokker, sko og votter dras med rundt, og den løper enda lengre bort når du følger etter. Å jage, ha drakamp og stikke av med saker og ting er moro, og valper gjør det både med kullsøsken, mennesker og andre hunder. Dette er ikke ressursforsvar, men lek, sosial læring, nysgjerrighet, oppmerksomhetssøken og valpesprell.

Likevel, i valpens første måneder har man mange muligheter og stort handlingsrom for å legge til rette for positiv læring gjennom nettopp lek og moro. Det er ikke alltid lett å forutsi hvilke personlighetstrekk og egenskaper hunden din kan utvikle, og da er det en god løsning å forebygge potensielle problematiske situasjoner med et forhold basert på trygghet og tillit. Oppgaver som gjøres lystbetonte og som gir valpen en opplevelse av mestring styrker forholdet deres og bidrar til at “kontoen” for motstandsdyktighet, selvtillit og trygghet vokser. 

Hva er ressursforsvar?

Som alle andre egenskaper og trekk er ressursforsvar en blanding av genetikk, epigenetikk (faktorer som påvirker genes uttrykk og utvikling) og miljøene hunden er i. Møter med mennesker, hunder og andre dyr, forhold til egne eiere, treningsmetoder og tilfeldigheter bidrar også til hundens modningsprosess og hvordan den takler miljøet rundt seg.

Uhell kan skje i ubevoktede øyeblikk, og vi har ingen garanti for at vi alltid får med oss alle situasjoner eller hendelser som valpen legger seg på minnet. En erfaring som valpen husker som spesielt negativ kan få snøballeffekt dersom den ikke har mange andre og bedre opplevelser å sammenligne med. På denne måten kan opplevelsen forsterkes ettersom den ikke blir motbetinget, og etter hvert etablere seg som for eksempel ressursforsvar.

Ressursforsvar er i all enkelhet at hunden vokter eller passer på noe den anser som en ressurs. Ressursen er verdifull for hunden, og den er redd for at ressursen skal bli tatt vekk. 

Det er viktig å huske på er at dette handler om hundens opplevelse og følelse knyttet til ressursen, ikke hvorvidt den er logisk eller “riktig” i våre øyne. For oss som hundeeiere kan det framstå bortkastet å vokte over en pinne, hundesengen, en leke eller maten, ettersom det ikke har noen verdi for oss. Men det er hunden sine følelser som styrer atferden, og vi kan ikke hjelpe hunden å rasjonalisere følelsen ved å snakke til den. Og å ta fra hunden ressursen “fordi du bestemmer” bidrar kun til å forsterke frykten som allerede er der. Hvorfor? Fordi du bekrefter det hunden frykter, nemlig at du kommer for å ta ressursen. Og vips, så er frykten større til neste gang.

Myter kontra virkelighet

Det er en velkjent myte at “hunden skal tåle å bli fratatt ting”. Men hvorfor skal den det? Ressursforsvar er en naturlig atferd på samme måte som at også du ønsker å beholde ting som er dine og som er verdifulle for deg. Det er en god evolusjonær strategi å ta vare på ting du har skaffet deg, enten det er en myk seng, mat, bilen din eller de nye skiene. Hvorfor låser vi skiene i garasjen eller kjelleren når de like gjerne kan etterlates ute?

Og når vi likevel er inne på myter kan vi legge enda en ball død: Ressursforsvar handler ikke om respekt eller dominans. Det handler om at hunden er redd for å bli fratatt noe.

Ressursforsvar kan oppstå nettopp fordi en hund stadig blir fratatt ting den liker, enten av barn eller voksne, eller at den sjelden eller aldri får tilgang på goder. At hunden har konkurrert og tapt i sosial aktivitet med kullsøsken eller andre hunder, er også en mulig årsak. I tillegg kan det være en lavere terskel for ressursforsvar hos hunder som typisk er avlet for vokting, gjeting og selvstendighet, ettersom disse skal ha fokus på å samle, passe på, og være oppmerksomme og handlekraftige. Det er derimot ikke sagt at de er det, og andre raser og hundetyper viser også ressursforsvar uavhengig av egenskapene nevnt over.

Ressursforsvar kan ha mange bakenforliggende årsaker og kan rettes mot leker, seng/sovested, mat, spesielle steder i hjemmet eller personer. Det finnes egentlig ingen regler for hva hunden oppfatter som en viktig ressurs, poenget er at den gjør det. 

Hunder kan for eksempel “forsvare” eier eller andre familiemedlemmer når andre hunder kommer i nærheten, noe som kan være resultat av at hunden til daglig er “enebarn” og vant til all oppmerksomheten selv. Noen årsaker er åpenbare med enkle løsninger, mens andre kan være mer kompliserte, dypt forankret eller eskalerende.

Dersom du lurer på om hunden viser ressursforsvar kan det være lurt å gå gjennom sjekkpunktene under. Men før du begynner - ta et skritt tilbake og la hunden være. Ikke gjør noe forsøk på å ta ressursen vekk. Husk at dette kun bekrefter det hunden allerede frykter.

Hva skal jeg se etter?

Synlige atferder og kroppslige tegn på ressursforsvar starter i det små. Dersom atferden ikke oppfattes eller respekteres av de rundt kan signalene bli sterkere og tydeligere.

At hunden blir stående over eller nær gjenstanden som forsvares, og at den er motvillig til å gå unna, er et tegn på ressursforsvar. Ofte henger dette sammen med at hunden er stiv i kroppen, spenner muskler og har noe senket hode. Avhengig av personlighet og situasjon kan halen være høy, hengende eller mellom bakbena, så her må du vurdere helhetsinntrykket. En løftet framlabb er også en indikasjon å se etter.

Hodet og ansiktet tilbyr mye mimikk som kan gi viktig informasjon om stress. Her kan du se etter stivt, flakkende eller unnvikende blikk, eller om øynene viser mye av hviten utenfor irisen. Ører som er senket, flate og lavere enn vanlig, eller dratt stramt tilbake, er også tegn på stress hos hunden. På samme måte kan sammenbitt snuteparti, spenninger i kjevemuskulatur og stramme lepper også synliggjøre ubehag i situasjonen, mens pesing og snuteslikking er mer aktive former for stressatferd. 

Dersom alt dette blir mye, tenk på hvordan din egen kroppslige atferd ville sett ut om du prøvde å beskytte deg selv eller noe mot uønsket inngripen eller overtramp!

Dersom hunden knurrer, løfter leppene eller viser tenner er dette siste advarsel før glefsing og utfall. Deretter kan det komme et bitt. Hunder søker å løse konflikter uten bråk og slåssing, men da må vi forstå og respektere beskjedene de gir. Først når vi forstår mekanismen bak ressursforsvar kan vi hjelpe hunden og oss selv til bedre løsninger og en lettere hverdag.

Forebygging gir trygghet og tillit

Det er mye man skal huske på når valpen er ung. Det er da den er mest formbar og påvirkelig. Samtidig er det viktig å vite at valpen du har hos deg kommer med en “genetisk utstyrspakke” som er grunnlaget den utvikler seg fra. Ingen hunder er blanke ark, og det er grenser for mye vi kan endre og bestemme.

Det viktigste du som eier kan gjøre er derfor å bygge forholdet til hunden din slik at den får mest mulig positive opplevelser som ung (og voksen). Dersom du lærer hunden å dele, og at du også deler med den, så er det ingen grunn for den å frykte at du skal ta fra den ting den liker. Et forhold deg og hunden imellom som har rom for lek, positiv trening, kos, fysisk aktivitet, tålmodighet og raushet, gir utgangspunkt for en trygg hund og trivsel for begge parter.

Tips på veien!

  1. Byttehandel: For å lære hunden å dele og gi fra seg leker kan du øve på byttehandel. Ha to likeverdige leker i hver sin hånd, og begynn å lek med den ene sammen med hunden. Etter litt bytter dere til den andre uten at den første leken fjernes, og slik kan dere holde på litt fram og tilbake. Dersom hunden forlater deg for den andre leken, la den gjøre det. Hold deg til leken du har, og prøv å lokke hunden tilbake ved å gjøre din leke mer moro. Da kommer de fleste! For å avslutte leken kan du kaste noen godbiter litt bort fra lekene slik at hundens interesse flyttes over på noe annet positivt.
     
  2. Impulskontroll: God impulskontroll gjør at hunden behersker seg bedre og blir litt mindre overivrig. En klassisk måte å trene impulskontroll er å holde en godbit i åpen håndflate. Når hunden prøver å ta den, lukk hånden. Når hunden forstår konseptet og avventer forsøk på å ta godbiten, gi en annen godbit med den andre hånden. Først når du sier vær så god (eller et annet klarsignal du ønsker å bruke) kan hunden ta godbiten i håndflaten.
     
  3. Hundens leker: Hundens leker er hundens leker. La de ligge i en kurv hvor hunden selv kan velge hvilken den har lyst til å leke med. God variasjon i typer leker tilfredsstiller ulike behov, og når hunden har tilgang til lekene til enhver tid, så er det mindre sannsynlig at den stresser over at du skal ta de bort. Dersom du ønsker å beholde enkelte leker som viktige forsterkere i trening etc, ha de liggende et annet sted.
     
  4. Positiv forsterkning: Gjør usikre situasjoner til noe positivt. Dersom hunden stivner ved matskåla eller når den får bein eller kong, trekk deg tilbake. Allerede her er du innenfor en sone hvor hunden er stresset og viser ubehag. Gå lengre unna, og kast godbiter nær matskåla og hunden. Etter hvert som hunden slapper av kan du nærme deg gradvis samtidig som du fortsetter å belønne med godbiter. Ikke ha det travelt, og ikke ta vekk matskåla før hunden har gått vekk fra den.