Bokanmeldelse
Anmeldelse av boken "Oppdretterskolen, Bind 1: Genetikk og avl" av dr. Astrid Indrebø, 2020.
Skrevet av: Maija Heinilä: Oppdretter, og eksteriørdommer
Som oppdretter, har få bøker vært viktigere for meg enn Indrebøs «Genetikk, avl og oppdrett» fra nittitallet. Men tiden løper fra slike kjære fagbøker selv om de store prinsippene består. Vitenskapen skrider fram med stadig ny forskning; etablert praksis – som HD screening – må evalueres. DNA testene har gjort sitt inntog i hundeverden; databaser som Dogweb og Koiranet gir oss masse nye verktøy. Hvordan skal vi bruke den nye kunnskapen best mulig?
Forfatteren, dr. Astrid Indrebø, har unik kompetanse som internasjonalt anerkjent forsker, veterinær, formidler, erfaren hundeoppdretter og eksteriørdommer. Som veterinær fagsjef og leder for NKK Helseavdeling gjennom mange år har Indrebø vært en betydelig bidragsyter nasjonalt og internasjonalt særlig i sitt arbeid for å fremme, blant annet, funksjonell hundehelse.
Genetikk og avl dekker et bredt spekter av temaer, fra hundens historie til genetikk. Leseren får en mulighet til å teste sine nyervervete kunnskaper med øvelser. Avlsverktøy som Dogweb og ulike helseundersøkelser er selvsagt behørig omtalt. Boken tar for seg diskusjoner om fornuftig og bærekraftig hundeavl både hos den enkelte oppdretter, men også internasjonalt (FCI). Genetikk og avl tilbyr både kunnskap, verktøy og mat til ettertanke. Jeg savner dog litt mer spalteplass om arvelighet/arvbarhet i mentale egenskaper og en større diskusjon om de ulike mentalitetstestene/-beskrivelsene som finnes. Tema til neste bok?
Vanskelige konsepter i genetikk er skrevet lettfattelig og med enkel og tydelig språkdrakt som gjør det mulig for oss ikke-fagpersoner å forstå til dels kompliserte prosesser. Med forfatterens dyktige pedagogiske tilnærming blir jo genetikk gøy som forfatteren sier (selv om manuell beregning av innavlsgraden fortsatt ikke er så lett som hun påstår!) Etter DNA-testenes inntog måtte også C.C Littles observasjoner om fargegenetikk fra 1950-tallet bli oppdatert, noe som forfatteren har, på en elegant og lettfattelig måte, summert opp i enkle tabeller. Det er flere gullkorn å finne i boken som kommer nok til å få et langt liv blant hundefolk, som «Fri for HD må aldri brukes som en unnskyldning for å bruke en usunn hund, mentalt eller fysisk, i avl!».
Som en rød tråd gjennom boken har vi forfatterens personlige fortellinger fra livet som oppdretter noe som gir leseren en følelse av å ikke være alene med sine tanker og bekymringer. Indrebø har lagt til en lun og betryggende fortellestemme som bidrar til å ufarliggjøre konsepter som «ufullstendig penetrans». Det er også lett å se at Indrebø ønsker å gi oss oppdrettere verktøy og forståelse av hvordan alt henger sammen i oppdrett for å oppnå det målet som NKK og vi oppdrettere har: «å oppdrette funksjonelt sunne hunder, med en rasetypisk konstruksjon og mentalitet, hunder som kan leve et langt og sunt liv til glede for seg selv, sine eiere og samfunnet» (NKKs avlstrategi).
Hvis du er en av de 15 000 som har den gamle kjære forløperen fra nittitallet i en eller annen versjon (Genetikk, avl og oppdrett) vil jeg anbefale deg om å få en betydelig kunnskapsoppdatering ved å skaffe deg Oppdretterskolen, bind 1: Genetikk og avl.
For nye oppdrettere er denne boken - på godt norsk - «et must».