Tekst: Anne L. Buvik Foto: Yossi Guy

– Det forteller hva juniorhandling handler om: Å ha en best mulig relasjon med hunden din, og vise den frem gjennom samarbeid og kontakt. Det handler ikke om å ha en kjempeflott, glamorøs hund, sier en lykkelig Malin Landmark.

Malin er 17 år, og er inne i sin siste sesong som juniorhandler. Hun er erfaren innen sporten, og deltok fra hun var 10 år. Hun kommer fra en aktiv hundefamilie, hjemme er det først og fremst dachshund som gjelder, men helt fra starten viste Malin norske harehunder.

– De første årene fikk jeg låne dunkere av Espen og Elisabeth Moseby, og viste flere av deres hunder. Jeg fikk virkelig sans for hundetypen, og etter hvert tilbød Espen og Elisabeth oss å overta hygenhunden Siri av Holmerud. Og siden har det vært Siri og meg, sier Malin.

Malin og Siri har tatt mange flotte plasseringer i løpet av de siste årene, men ingenting som kan måle seg med denne triumfen.

– Juniorhandling kan avvikles etter flere ulike modeller. Hvordan var konkurransen i Paris?

– Det var mange deltakere, i utgangspunktet en representant fra hvert land, men i tillegg var det muligheter for fem ekvipasjer å kvalifisere seg gjennom de JH-konkurransene som ble avviklet hver dag på Europautstillingen. Vi var delt inn i grupper på ti, og kunne velge om vi ville gå i første eller andre pulje. Jeg valgte andre, slik at jeg kunne se hvordan konkurransen ble gjennomført. Selve bedømmelsen var egentlig enklere enn jeg er vant til i Norge. Vi fikk ingen spørsmål om rasen eller anatomi, slik jeg er vant til, skulle bare vise hundens tenner, gå i en trekant og en runde rundt. Det var heller ikke noe bytte til fremmed rase, slik vi har det i de store konkurransene, forteller Malin.

I siste runde gikk alle deltakerne inn i den store ringen, og her ble det gjort kjent hvilke ti finalister dommeren hadde plukket ut.

- Det var selvfølgelig kjempestas å være blant disse. At jeg så skulle gå helt til topps – nei, den tanken hadde ikke streifet meg, medgir Malin, som ikke hadde satt seg noe konkret mål for konkurransen.

– Jeg ville bare delta, gjøre mitt beste, og promotere en sjelden norsk rase. Resten var bonus, men for en bonus!

De som har sett Malin og Siri i aksjon, har blitt slått av den gode og intense kontakten mellom de to. Hvordan får hun det til med en hund av en rase som mest av alt er kjent for å være selvstendig og hvis høyeste ønske er å løpe etter harer i timevis?

– Å bli en god juniorhandler handler om så mye mer enn de få minuttene du viser hunden i ringen. Det ligger mange timers trening bak, og det å gå opp og ned i et utstillingsbånd er bare en liten del av det hele. Siri og jeg gjør mye forskjellig sammen i hverdagen, vi går turer, jeg trener på kontakt slik at hun skal kunne konsentrere seg om meg også ute i skogen og ikke bare tenke på harer! Og så er det alle de små tingene i hverdagen. Og om natten sover hun selvsagt i sengen min, avslører Malin.

– Juniorhandlermiljøet har jo ønsket seg en ny start etter koronaperioden. Hvorfor skal ungdommer begynne med juniorhandling?

– Hvis du er interessert i utstilling, er det en kjempeflott aktivitet, hvor du kan lære masse, både om hunder og deg selv. Og så er det fine at du ikke behøver å ha en veldig god utstillingshund av en glamorøs rase for å hevde deg.

Det er Siri et godt eksempel på – hun er ikke noe topp eksemplar av en hygenhund, og resultatene hennes har variert sterkt. Og internasjonalt er det ingen som vet hva en hygenhund er, rasen finnes jo bare i Norge og Sverige, kanskje også noen få eksemplarer i Danmark.

– At det går an å vinne EM med en alminnelig hygenhund, bekrefter hva juniorhandling dreier seg om – å vise hund, avslutter Malin.

Vi gratulerer med den historiske seieren!