Nesemidd hos hund

labrador nese nesemidd
Illustrasjonsfoto: Freeimages

I Norge og Sverige tror vi at nesemidden er en av de vanligst parasittene hos hund, og at opp mot 10-15% av alle hunder kan være smittet. Størst problemer forårsaker nesemidden hos alle tjenestehunder og jakthunder som skal utføre arbeid hvor luktesansene er avgjørende.

 

Tekst: William Bredal, dyrlege (artikkelen er tidligere publisert i Hundesport 3/17)

Hvert år behandles mange tusen hunder i Norge mot nesemidd, og det er flest behandlinger i og omkring jakttiden.

Hvilke hunder kan få nesemidd?

Alle hunder i alle aldre kan bli smittet av denne lille parasitten som lever sitt liv i hundens nese- og bihuler. Tidligere antok man at hundens nesemidd hadde liten betydning for hundens helse og at forekomsten var lav selv om den er påvist i alle verdensdeler. Heldigvis gir infeksjon med nesemidd ingen varige skader på hundens neseslimhinne eller luktesans, men behandling er nødvendig for å bli kvitt parasitten. 

Hvordan blir hunden smittet av nesemidd?

Hunder smittes enten ved direkte kontakt eller ved indirekte kontakt med andre hunder som har nesemidd. Nesemidden kan krype ut av hundens nese, gjerne når hunden hviler eller sover, og den kan overleve en tid utenfor nesen. Sannsynligvis er indirekte kontakt den viktigste smittevei og foregår for eksempel ved at hunder deler seng, tepper, bur, hundegård, drikke- og matkopper.

Hvilke symptomer skal man se etter?

De aller fleste hundene som har nesemiddinfeksjon er symptomfrie, eller har bare sporadiske symptomer, og det skyldes at de bare er infisert av noe få nesemidd. Disse symptomfrie individene utgjør imidlertid en mulig smittekilde for andre hunder og en overlevelsesmekanisme for nesemidden.

Øker antallet nesemidd øker også sannsynligheten for flere symptomer. Nesemidden irriterer slimhinnen i nesehulen som på sin side forsvarer seg ved å produsere mere slim og gjør at hunden blir tett i nesen. Luktstimuli har da vanskelig for å trenge gjennom slimet og hundens luktesans blir kraftig redusert. Overskuddet av slim i nesehulen forsøker så hunden å kvitte seg med. Dette skjer for eksempel ved å nyse og forsøke å få slimet ut gjennom neseborene. Imidlertid har hunden en mengde slimhinnekledde brusk- og beinplater som bukter seg inn i nesehulen (noe vi mennesker ikke har) og det forhindrer effektiv utnysing av slimet.  Hunden står da igjen med muligheten å trekke slimet bakover i nesehulen og ned i svelget. Denne måten å fjerne slimet på resulterer i det som kalles ‘innovernysing’ eller på engelsk ‘reversed sneezing’ og kan arte seg som kraftige, anfallslignende inndragninger av luft, hvor hunden gjerne står med senket hode og det kan virke som om hunden ikke får puste. Innovernysingen kan derfor virke ganske dramatisk, særlig om det forekommer ofte. 

Innovernysing, neseflod, nysing og redusert luktesans er derfor symptomer som forekommer når hunden har nesemidd, men det er viktig å merke seg at disse symptomene ikke er spesifikke for nesemiddinfeksjon. Alle tilstander som forårsaker forøket slimproduksjonen i nesehulen vil gi disse symptomene, for eksempel infeksjoner med bakterier eller virus, forkjølelse, allergier. For arbeidende hunder sees i tillegg redusert yteevne. Ved nesemiddinfeksjon har hunden svært sjelden nedsatt allmenntilstand.

Hvordan stilles diagnosen?

For å stille diagnosen nesemiddinfeksjon hos en hund må man påvise nesemidden. Den kan sees som små hvite prikker når den kryper ut av neseborene til hunden. Siden den kan bevege seg raskt, 1 cm per sekund, er den svært sjelden å få øye på.

Nesemidd hos hund

Man har forsøkt ulike metoder for å påvise midden, blant annet spyling av hundens nesehule, innånding av gass og endoskopi som alle krever at hunden bedøves. Men svakheten ved alle metodene er at om man ikke påviser nesemidden ved undersøkelsen så kan man heller ikke utelukke at hunden allikevel har nesemiddinfeksjon. En diagnostisk blodprøvetest hadde vært ønskelig, men finnes ikke i dag. Diagnosen blir derfor ofte en ‘sannsynlighetsdiagnose’ som bygger på sykdomshistorien, symptomene og de kliniske funnene. Bortfall av symptomer etter behandling vil styrke diagnosen.

Hvordan blir man kvitt nesemiddinfeksjon?

Tidligere var injeksjoner med ivermektin mest benyttet til hunder med nesemiddinfeksjon. Det var effektivt, men enkelte hundereaser, som collie, shetland sheepdog og australian shepherd er spesielt følsomme for ivermectin og alvorlige bivirkninger inkludert dødsfall forekom. 

Derfor behandles de fleste hundene i dag, effektivt og uten bivirkninger, enten med tabletter som inneholder milbemycin eller med påflekkingsvæske som inneholder selamektin, og som skrives ut av dyrlegen. Kurene består av flere doseringer over noen uker. I Norge er det kun tablettene Intercepor vet. som har spesifikk godkjenning til bruk mot nesemiddinfeksjon hos hund.

Er det flere hunder i samme husholdning, men kun en med påvist nesemiddinfeksjon bør allikevel alle behandles, da de øvrige kan være infisert men være symptomfrie.
Det er viktig å merke seg at en behandling er kun effekltiv mot den eksisterende nesemiddinfeksjon. Behandlingen gir ingen beskyttelse mot fremtidig smitte og ny nesemiddinfeksjon.
 

 

Våre samarbeidspartnere: