Kjære kulturminister.

Tidlig i koronapandemien kom du og ditt departement med en redningspakke for frivilligheten. Det hørtes så fint ut – vi skulle få erstattet tapte påmeldings- og billettinntekter. – Supert, tenkte vi. – Her er redningen for Norsk Kennel Klub. Hundeeiernes organisasjon, en aktivitetsbasert klubb, som umiddelbart tapte store inntekter da samfunnet stengte ned aktivitet, skulle få hjelp.

Skuffelsen da kriteriene for støtteordningen kom var stor. Vi ville ikke få erstattet mer enn noen få prosent av tapene våre. Samtidig stengte ordningen for andre mulige redningsplanker. Regjeringen, denne gangen ved Finansdepartementet, sørget for at siden vi hadde blitt lovet mange kroner fra din pakke, skulle vi ikke få del i verken lån med statlig garanti eller kontantstøtte for faste kostnader ved inntektstap.

– Pakken er sikkert ment for andre enn oss, tenkte vi. – For idretten kanskje, som dere har brukt så mye tid på å diskutere løsninger med, mens frivilligheten har gått i skyggen av NIF og håpet på noen smuler.

I går kom fasiten. NKK er ikke sikre på om vi ble lettet eller enda mer skuffet da vi så at det ikke bare er oss som langt fra reddes av pakken deres. Pakken redder ikke oss – og tydeligvis heller ikke de andre den var ment å redde. Siden dere har begrenset søkemulighetene så utrolig strengt at verken dugnadstimer eller salgsinntekter kan erstattes – hjelper den svært få av oss som står for sosiale møtepunkter for folk flest.

NKK står nå uker fra en konkurs. Med konkursen faller muligheten for å ivareta raseavl og hundeaktiviteter bort for lang tid. Vi ser for oss at kommersielle aktører vil ønske å kjøpe restene av boet vårt, og at virksomheten kommersialiseres og gjøres mindre tilgjengelig for den vanlige hundeeier gjennom høye priser på tjenester med lavere verdi enn vi kan levere. Kommersielle aktører som kan få lån i banken for å finansiere en drift der økonomi - ikke hundens egenverdi og samfunnsverdi – står i sentrum.

Det kan da ikke være verken ditt departement eller regjeringens intensjon?

Nå haster det med å handle – vi kan ikke vente i nye uker og måneder på hjelp – da har ikke samfunnet Norsk Kennel Klub å støtte seg til lenger. Da må Kulturdepartementet finne nye aktører for å gi et tilbud til landets over 1 million mennesker som ønsker å aktivisere seg med hund. Landbruks- og matdepartementet med sine organer må finne nye aktører til å hjelpe dem med å sikre god hundehelse og hundevelferd. Ingen hundeoppdrettere kan lenger holdes ansvarlig for å holde reglene til en nasjonal, internasjonalt godkjent, aktør. Samfunnet må finne nye aktører som bistår med å sikre at hunder lever godt integrert i hverdagen vår, med minimale konflikter mellom samfunnsaktører. Hundeeiere må selv finne ut av intrikate lovverk, og norske lærere må selv finne opp måter å lære skolebarna om hundespråk, hvordan redde barn kan bli trygge på og få glede av hund. Samfunnet må finne en ny aktør for å lære opp ettersøkshunder, avle politi- og militære hunder.

Det kan da ikke være samfunnsmessig forsvarlig?

Vi håper vi kan få komme i dialog nå - før det er for sent. Med ditt departement, med LMD og med andre aktører. For å finne en løsning der vi ikke sorteres under ett departement, på linje med aktører som driver helt annerledes enn oss. En løsning der din pakke ikke stenger oss ute fra innhenting av likviditet til å drifte videre i krise. En løsning der vi jobber sammen for å sikre at hunder og deres eiere også under og etter koronapandemien har et sted å trene hunden sin, oppdrettere et sted å sikre at avlen de driver er den beste de kan drive.

Vi har flere ideer til hvordan vår situasjon kan løses. Uten at det koster mye, men med en stor gevinst i bakkant. Vi håper du nå vil høre også våre innspill.