Egenskaper/Mentalitet:

Stabijhoun er en rolig, lettlært og vennlig allround jakthund som med stort hell brukes som ettersøkshund på skadet vilt. Som stående fuglehund er det en fordel at den i tidlig alder blir gjort kjent med fugl. De fleste valper liker å bære på ting, og blir de oppmuntret er det en stor sjanse for at man får en spontanapportør.

Stabijhoun er hengiven, men kan også være sta. Tålmodighet og konsekvent oppdragelse er viktig. I huset eller på gården er den stille, men vaktsom. Den kan være reservert overfor fremmede, men aldri redd.

Størrelse/Utseende:

Stabijhoun er en funksjonell, kraftig bygget stående fuglehund. Kroppen er litt lenger enn mankehøyde. Verken for grov eller for spe. Tettsittende hud. Faner på bryst, krage, forben. Bukser og hale gir inntrykk av en langhåret hund, men pelsen skal ikke være overdrevent lang. Tydelig skille mellom kjønnene.

Hodet er tørt uten hengende lepper eller halshud. I harmoni med kroppen, med tydelig kjønnspreg. Lenger enn bredt. Uttrykket er mykt, vennlig og oppmerksomt.

Ørene er ansatt på en tenkt linje fra snutespiss gjennom indre øyekrok. Når oppmerksom skal de ikke stikke fram utenfor skallens profil. Ørebrusken er så lite utviklet at øret ligger glatt mot hodet. Moderat lange, rekker til munnviken, med form som en murskje med avrundet spiss. Ørebehenget er et typisk trekk; ved øreroten er det ganske langt, men blir gradvis kortere slik at den nedre tredel er dekket av kort pels.

Halsen er kraftig, avrundet, middels lang, men ikke for lang. Danner åpen vinkel mot rygglinjen, så hodet bæres vanligvis lavt.

Brystet skal være dypt, når til albuene. Ganske bred sett forfra, med vidt stilte forben. Godt buede ribben, men ikke lønneformet. Dype og lange ribben, slik at brystkassen når så langt tilbake som mulig. Albuene tettsluttende.

Halen rekker til haseleddet, og skal ikke være høyt ansatt. Bæres ned, men siste tredel kan bue oppover i hvile eller i stand. Løftes i bevegelse, men aldri over ryggen eller i en spiral. Halen har en busket struktur slik at pelsen hele veien rundt er rikelig, lang og tykk, noe som gir et fyldig uttrykk.

Fargen er sort eller brun med hvite tegninger, men sort eller brun roan er også tillatt. Det hvite kan være roan eller ha prikker. Hodet er sort eller brunt, med eller uten bliss. Begge farger finnes med eller uten store flekker.

Mankehøyde for hanner er 50-53 cm +/- 2 cm, for tisper 48-50 cm +/- 2 cm.

Helse

  • Gjennomsnittlig frisk rase
  • Noen forekomster av Epilepsi og PDA
  • Gjennomsnittlig levealder 10-12 år

Pelsstell:

Pelsen skal være middels lang og rett på kroppen med værbestandig underull. Den går for å være selvrensende og behøver sjelden bades da skitten faller av og pelsen er like fin etterpå. Bør børstes og gres med jevne mellomrom.

Historikk:

Stabijhoun kommer fra det nederlandske uttrykket sta-mij-bi som betyr stå meg bi. Navnet uttales ”stabejhun”. I sitt hjemland kalles den for Stabij eller Bijke. Stabijhoun kommer fra Friesland i Nederland.

Stabijen var fra begynnelsen en ren gårdshund som hjalp bonden å holde gården ren for muldvarp. Den var også en høyt verdsatt familiehund som gjerne lekte med barna i huset.

Den kaltes også for ”bread hunter” og dette viser til at hunden ofte fikk jage for å skaffe seg sin egen mat. Siden bonden som oftest ikke hadde råd til å ha mer enn èn hund, var han altså avhengig av å ha en så allsidig hund som mulig som også kunne være med jakt.

Stabijhoun ble offisielt godkjent som rase i den Nederlandske Kennelklubben 10. oktober 1942.

Lyst til å vite mer om rasen?

NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.

Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen. Lykke til!