Spansk vannhund
FCI-gruppe 8: Apporterende hunder
- Rasen er glad, lærenem og ganske aktiv.
- Rasen kan være gode familie- og brukshunder, men trenger nok fysiske og mentale stimuli.
- Eier må gi hunden mentale utfordringer helt fra valpestadiet.
- Noen individer kan oppleves reservert, noe som ikke må tolkes som en negativ egenskap, men som en del av rasens natur.
- Rasen krever noe pelsstell, men røyter ikke.
Egenskaper/Mentalitet:
Spansk vannhund er allsidig, avbalansert og tilpasningsdyktig, og har iboende egenskaper som gjeter, jakt og vakt. Dette gjør den til en kompleks hund som krever trening og oppfølging hele livet. De ulike egenskapene kan fremkomme ulikt fra individ til individ.
Noen individer kan oppleves reservert, noe som ikke må tolkes som en negativ egenskap, men som en del av rasens natur.
Rasen må gis mentale utfordringer helt fra valpestadiet. Sosialisering og miljøtrening anbefales å gis prioritet i treningsarbeidet i denne fasen av hundens liv.
Størrelse/Utseende:
Robust med gode proporsjoner, harmonisk bygning og tiltalende helhet. Atletisk med velutviklet muskulatur. Rettlinjet profil. Velutviklet syn, hørsel og luktesans.
Mankehøyde: Hannhunder: 44 – 50 cm. Tisper: 40 – 46 cm (± 2 cm for typeriktige hunder). Vekt: Hannhunder: 18 – 22 kg. Tisper: 14 – 18 kg.
Pelsstell:
Spansk vannhund røyter ikke og trenger i varierende grad pelsstell avhengig av hvor ofte den klippes. Lang utstillingspels krever typisk mest og kortklipt minst. Det er stor variasjon på pelstyper innad i rasen. Det enkleste for deg og mest behagelige for hunden er å holde pelsen litt kortklippet om du ikke skal på utstilling.
Historikk:
Spansk vannhund er en gammel spansk rase med en usikker og omstridt opprinnelse. Kom muligens til den iberiske halvøy tidlig på 700-tallet.
Historisk varierte utseendet og oppgaver avhengig av hvor hunden levde. Rasen ble brukt som gjeterhund og vannapportør. Men den hadde også oppgaver som vokter av eiendom og båt.
Flere navn I Andalucia er den fortsatt kjent under navnet Perro Turco (tyrkisk hund). Andre betegnelser for rasen har vært: Lanas (ull) Rizados (krøllete) og Pateros (ande-hund).
Først nasjonalt anerkjent som rase i 1985 av den spanske Kennel Klubben og deretter av FCI (Federation Cynoligique Internationale) i gruppe 8 med rasenr: 336 i 1999.
Spansk vannhund ble godkjent av den spanske kennelklubben i 1985 og anerkjent i FCI i 1999. Det tok tid å få frem en rasestandard grunnet de store variasjonene i utseende og bruksområde.
Den første spanske vannhund kom til Norge fra Sverige i 1999 og de to første norske valpekullene ble født våren 2003. Bestanden i Norge har siden økt jevnt og trutt og det er per 2020 født ca. 1000 hunder i Norge. Nå fødes det årlig om lag 15 kull i Norge fordelt på 10-15 oppdrettere.
I Norge blir rasen brukt som familiehund, men mange individer blir også brukt i forskjellige hundeidretter som bla. lydighet, agility, rallylydighet, utstilling, smeller, vannarbeid og spor.
Lyst til å vite mer om rasen?
NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i. Spansk Vannhundklubb Norge ble stiftet i august 2014 og godkjent av NKK i desember samme år. Klubben har nå ca.250 medlemmer.
Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.
Lykke til!