Egenskaper/Mentalitet:

Skye terrieren knytter seg gjerne mest til ett menneske som hunder flest, men den øser velvillig av sin kjærlighet også til venner og bekjente av familien. Noen skye terriere kan være reserverte ovenfor fremmede mennesker, men det må ikke forveksles med nervøsitet. For at hunden som voksen skal bli trygg i alle situasjoner, er det viktig å starte tidlig med sosialisering av valpen.

Skye terrier er en intelligent og ”tenkende” rase. Ikke sjeldent har den en egen oppfatning av tingenes tilstand, og dette gir seg ofte uttrykk i en sjarmerende stahet. Det er viktig å sette grenser fra tidlig alder, men man må aldri bruke harde midler i oppdragelsen. Rasen er sensitiv, og et bestemt ”nei” holder lenge.

Størrelse/Utseende:

Skye terrier er en chondrodystrof rase. Det vil si at hode og kropp er av normal størrelse, men lemmene har dvergvekst . Den skal være lang og lav og minimum dobbelt så lang som høy. Ørene kan bæres enten stående eller hengende. Den skal bevege seg uanstrengt og effektivt med god steglengde. Normal størrelse er cirka 25 – 30 cm i skulderhøyde, og vekten ligger på cirka 10 – 18 kg. Vanlige farger er sort, grå i alle nyanser samt kremfarget. Uansett pelsfarge, skal ørene være så mørke som mulig, fortrinnsvis sorte. 

Pelsstell:

En av rasens fremste kjennetegn ved siden av å være lang og lav, er den lange vakre pelsen. Ikke la deg skremme av pelsstellet, som er mye mindre enn det man kanskje tror. Pelsen skal verken trimmes eller klippes, og man kommer langt med en ukentlig gjennombørsting.  Dersom man gjør dette riktig, vil også hunden røyte minimalt. 

Helse:

Stort sett en frisk rase som når høy alder. 

Historie:

Skye terrier er en av de eldste terrierrasene, og man finner rasen omtalt allerede på 1500-tallet. Rasen stammer fra Isle of Skye som ligger på nordvest-kysten av Skottland, og tilhører øygruppen Hebridene. Skye terrier var som de fleste andre terriervarianter en effektiv skadedyrbekjemper, og var til uvurderlig hjelp for bøndene til å holde rotter og andre uønskede dyrearter borte fra gårdene.

Da Dronning Victoria fattet interesse for rasen og fikk sin første Skye terrier i 1860-årene, ble rasen raskt en favoritt bland sosieteten i London. Rundt forrige århundreskiftet var Skye terrier en svært populær utstillingshund, og ved enkelte utstillinger kunne det være hele 150 eksemplarer. Etter ca. 1910 tapte den stadig terreng til fordel for nye moteraser, og har siden vært en sjeldenhet over hele verden. Rasen er på listen til den engelske kennelklubben over raser som krever en ekstra innsats for å øke antall nyregistreringer i Storbritannia.

I Norge ble den første Skye terrieren importert allerede i 1904, og selv om rasen aldri har vært tallrik, har den en trofast tilhengerskare. For oss som har falt for rasen, er det et mysterium at ikke flere ønsker å dele livet med en vakker og trofast følgesvenn som skye terrieren er.

Skye terrierens trofasthet er legendarisk. Greyfriars Bobby, som det er reist et monument over i Edinburgh på grunn av sin trofasthet, var en skye terrier. Da hans eier døde i 1858, fulgte Bobby han til graven, og der levde han resten av sitt liv, noe over 10 år. En gang om dagen gikk han til spisestedet hvor hans eier pleide å innta sin lunsj, hvor han ble servert et godt måltid. Alle forsøk på å ”adoptere” han var mislykket. Da han 14 år gammel ble funnet død på kirkegården, ble det holdt en minnegudstjeneste i en av Edinburghs kirker, og han ble senere gravlagt på den kirkegården hvor han hadde levd sitt liv, Greyfriars Kirkyard.

Lyst til å vite mer om rasen?

NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i. 

Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.