Egenskaper/ Mentalitet:

En skotsk terrier er full av energi. Den er aktiv, hengiven og lojal. Den har en filosofisk ro, majestetisk holdning og er ikke påtrengende. Den kan være sta, men er lærevillig og har stor tilpasningsevne når den blir rett behandlet. Skotten er en god venn og tur- og lekekamerat. Den er glad i barn og er en ideell familiehund. Den er vennlig og ikke provoserende mot andre hunder, men den viker heller ikke. Skotten er en stor, sporty og stilfull hund i lite format.

Størrelse/Utseende:

Hodet er langstrakt i forhold til hundens størrelse. Skalletaket er nesten flatt og kinnene flate, og snutepartiet er kraftig og dypt. Øynene er mørke, mandelformete og dyptliggende. Ørene er tynne og spisse og stramt oppstående. Det dype og brede brystet går godt ned mellom de korte forbena, og brystkassen har godt hvelvete ribben. Ryggen er kort og sterk og helt rett. Meget kraftige og brede lår med god vinkel i kne og haseledd. Halen er middels lang og bæres rett opp eller med en liten bøy fremover. Skotten har kort, tett og myk underull under den hårde, tette og ru dekkpelsen. Rasen finnes i de tre fargene brindle, hvete og sort. Mankehøyde 25-28 cm.

Helse:

Antall skotter i Norge er liten og oversiktlig. Grunnet små forhold kan det derfor hevdes at helsetilstanden hos skotsk terrier er svært god. Rasen har i dag ingen rasespesifikke sykdommer, eller hyppig forekomst av andre arvelige sykdommer. Kreft, cushing syndrom, høye leververdier og hudproblemer kan allikevel forekomme.

Pelsstell:

En velstelt skottepels behøver som regel ikke å bades altfor ofte. Har den vært ute og blitt våt, holder det som regel med å la pelsen tørke og så børste den grundig.

Pelsen på skotten er en viktig del av hunden. Den krever et jevnlig stell og må gres gjennom med kam minst en gang i uken. Skotten skal trimmes første gang når den er ca. 4 – 5 måneder gammel og senere 3 – 4 ganger i året.  Ved trimming er det den strie dekkpelsen som fjernes, og det er også mulig å tynne litt i underullet. Til dette arbeidet bruker man verktøy som trimmekniv (eller bare fingrene), klippemaskin, effileringssaks og vanlig frisørsaks.

Historikk:

Den skotske terrieren stammer fra highland-terrierne, de gamle skotske jaktterrierne, som ligger bak både skotsk terrier, cairn terrier, west highland white terrier, skye terrier og dandie dinmont terrier. Rasen ble først kalt aberdeen terrier, da det meste av rasens utvikling foregikk i dette området. Rasen ble anerkjent av den engelske kennelklubben i 1880, da også den første standarden ble skrevet. Det ble da bestemt at rasen skulle hete skotsk terrier. I 1883 ble den første raseklubben, The Scottish Terrier Club (England), etablert, og i 1888 ble The Scottish Terrier Club of Scotland etablert. 

Den skotske terrieren er i likhet med andre lavbente terriere fra det skotske høylandet, skapt for å gå inn i hi, drive jaktbyttet ut av hiet, eller ta opp kampen inne i hiet.  Et slikt arbeid stiller store krav til hundens fysikk og temperament. Slik rasen har utviklet seg eksteriørmessig, tilfredsstiller den fortsatt kravene til temperament og psyke, men vil i dag ha problemer med å arbeide inne i hiet. I dag er skotten en ren selskapshund, som er kortere, tyngre og har betydelig mer skjegg, benhår og skjørt enn sine forfedre.

Lyst til å vite mer om rasen?

NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.

Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen. Lykke til!