Sankt bernhardshund langhåret
FCI-gruppe 2: Pinschere, schnauzere, molosser og sennenhunder
- Sankt bernhardshund er liten og søt som valp, men kan veie opp mot 100 kg som voksen.
- Rasen er en harmonisk familiehund.
- Rasen vokser fort så kosthold er veldig viktig. Følg oppdretters/raseklubbens anbefalinger.
- Rasen sikler. Noen individer mer enn andre.
- Rasen trenger tilgang til en tørr og kjølig plass hele året, og bør unngå anstrengende turer i sommervarmen.
- Rasen finnes i to pelsvarianter - korthår og langhår.
- Det er noen helseproblemer forbundet med rasen, blant annet HD og øyelidelser. Følg raseklubbens anbefalinger ved valg av oppdretter/valp.
Egenskaper/Mentalitet:
Sankt bernhardhundens størrelse og dype bjeffing vil som regel skremme eventuelle inntrengere. Den har heldigvis en positiv holdning ovenfor kjente og lærer raskt at disse er venner og møter dem med stor glede. Sankt bernhardshunden er svært ivrig etter å lære og reagerer hurtig på kommandoer etter kort opplæringstid. Ved hensiktsmessig tilvenning er dette en rase som vanligvis passer svært godt inn i barnefamilier. Den kan bli den perfekte lekekamerat, men vær oppmerksom på at sankt bernhardshunden ikke alltid reflekterer over sin egen størrelse.
Størrelse og utseende:
Det finnes to varianter av sankt bernhardshunden: korthåret og langhåret. Begge variantene er av betydelig størrelse og med et imponerende helhetsinntrykk. De har en harmonisk, kraftig, stram og muskuløs kropp med et imponerende hode og oppmerksomt uttrykk. Hannhunder 70-90 cm i mankehøyde. Tisper 65-80 cm i mankehøyde.
Korthåret: Tette dekkhår, glatte, tilliggende og grove. Rikelig med underull.
Langhåret: Middels lange, rette dekkhår med rikelig underull. Ansikt og ører er korthåret, over ryggen og krysset er pelsen for det meste lett bølget.
Farge: Hvit grunnfarge med mindre eller større rødbrune flekker til gjennomgående rødbrun sadel over ryggen og sidene. Brudtsadel (hvor den hvite farge bryter gjennom) er også korrekt. Tigret rødbrunt er tillatt. Brungult tolereres. Mørke kanter på hodets avtegninger er ønskelig. Antydninger av sort på kroppen tolereres. Avtegninger: bliss og snutebånd, nakkeflekk, bryst, poter og halespiss skal være hvit. En symmetrisk mørk maske og hvit halskrage er ønsket.
Pelsstell:
Langhårsvarianten bør børstes ukentlig. Utover dette bades/børstes hunden etter behov.
Historikk:
Sankt bernhardshunden er en stor molosser fra Sveits. Dette er en gammel rase. Noen hevder at den eksisterte allerede på 1100-tallet. Rasen er blant annet et resultat av avlsarbeid utført av munker som holdt til i klosteret i St. Bernhardspasset. Frem til tidlig 2000-tallet hadde besetningen ved dette klosteret hovedforvaltningsansvar for rasen. I 2005 var det sankt bernhardsmuseet Barryland og Barry Foundation som overtok dette ansvaret. Det finnes fortsatt sankt bernhardshunder ved klosteret i St. Berhardspasset.
Lyst til å vite mer om rasen?
NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.
Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.