Egenskaper/Mentalitet:

Pyreneisk gjeterhund trives best med et aktivt liv. Med stor entusiasme stiller den opp på all form for trening, enten det dreier seg om lydighet, agility, brukshund, freestyle eller gjeting. Den elsker å løpe fritt, og den elsker å være med på alt som skjer. En eier av pyreneisk gjeterhund bør være en aktiv person-/familie, som er innstilt på å legge ned en god del tid på hunden, både med tanke på fysisk og psykisk mosjon. Rasestandarden beskriver den slik: «Til tross for liten størrelse og vekt utstråler den et maksimum av energi. Alltid med et meget våkent og granskende uttrykk som sammen med meget livlige bevegelser gir et karakterisk helhetsinntrykk ulik andre raser.» 

Størrelse og utseende:

I Norge er rasen delt inn i to ulike raser, med hver sin standard. Langhårsvarianten heter pyreneisk gjeterhund (poil long). Korthårsvarianten heter pyreneisk gjeterhund med korthåret hode (face rase). Det er flere fysiske ulikheter som skiller variantene, blant annet skalle-/snuteparti, størrelse, vinkler, forholdet mellom høyde og lengde med mer.

Pyreneisk gjeterhund har lang, eller halvlang, pels som er tett og nesten glatt, eller lett bølget. Pelsen er rikere og mer ullete krysset, og på overdelen av låret. De vanligste fargene er fawn, brindle, sort og harlequin. Pyreneisk gjeterhund har ofte cadenetter (snorer) i pelsen da pelsen har en tendens til å floke seg. Størrelse: hannhund 42-48 cm, tisper 40-46 cm. Størrelse: Hannhund 40-54 cm, tispe 40-52 cm.

Pelsstell:

Pelsen er ofte lettstelt. Ingen trimming eller klipping. Pelsen er ”selvrensende”, så det er ikke ofte man trenger å bade hunden. 

Helse:

En frisk rase. HD forekommer, men veldig få individer er klinisk plaget med HD. Ellers skal man være oppmerksom på epilepsi og øyesykdommer selv om dette ikke forekommer ofte.

Historie:

De pyreneiske gjeterhundene stammer fra den franske delen av Pyreneene. Rasens opprinnelige navn fra Frankrike er Berger des Pyrénées a Face Rase/Poil Long. De ble oppdaget på 1700 tallet, men antas å være enda eldre. Hundenes oppgave var å holde flokken med buskap samlet når den skulle flyttes mellom beitemarker. Ofte jobbet gjeterhunden side ved side med den store pyreneerhunden som voktet flokken mot rovdyr og andre farer. Den raske og smidige lille gjeterhunden fikk også tjenestegjøre som ”lokkedue” på bjørnejakt. Rasen ble godkjent som egen rase i Frankrike i 1926. Under 1 verdenskrig ble rasene brukt som rapporthund, budbærer mellom frontene. I dag brukes rasene i mange forskjellige hundesporter som for eksempel lydighet, agility, bruks, redningshund og freestyle.

Lyst til å vite mer om rasen?

NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.

Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.

Lykke til!