Lakeland terrier
FCI-gruppe 3: Terrier
- Rasen er liten, robust og selvsikker
- Den trenger daglig mosjon og aktivisering
- Lakeland terrier passer best for folk med hundeerfaring
- Pelsen krever en del stell, men er til gjengjeld røytefri
- Fungerer best som alenehund, eller sammen med hund av motsatt kjønn
Egenskaper/Mentalitet:
Rasen er i utgangspunktet en jakthund, selv om dette nok er dempet en del i avlen i senere år, så har den fortsatt jaktegenskaper. I dag er den mest brukt som familiehund og utstillingshund. Mentalt er den preget av å være en selvstendig, intelligent, besluttsom og utrolig modig hund med et livlig temperament og stor utholdenhet. Den er grei å dressere for en med kunnskaper om hund og kan brukes i de fleste hundesporter. Bruker man mye tid og jobber sammen med denne hunden så får man en trofast og hengiven hund.
Størrelse/utseende:
Mankehøyden skal ikke være over 37 cm, og de skal ideelt veie en 6-8 kg. Hannene er litt tyngre enn tispene. Selv om det er en liten hund så har den et robust og kompakt utseende. Den beveger seg freidig, kraftfullt og elegant. Den ser tilnærmet kvadratisk ut med sterke ben og kort, sterk rygg og noe lengde på halsen og halen båret opp. Ørene er små og spissen henger inn mot kinnet. Den finnes i et utall av farger som rød, gråmelert, sort, blå, hvete med flere. Alle fargene er ikke like vanlige og noen kan være vanskelige å få tak i.
Helse:
Rasen har ingen raserelaterte sykdommer og den kan fort oppnå en alder på mellom 13 og 17 år.
Historie:
Rasen ble avlet fram i The Lake District nord i England hvor den ble brukt som gårdshund og til jakt på skadedyr, ikke minst høylandsreven som var en trussel mot lam og høns. De forskjellige områdene i distriktet hadde sine hunder som de avlet med hverandre for å få fram de egenskapene de trengte. De måtte ha en rase som var modig, rask og utholdende men liten og sterk nok og til å gå etter skadedyrene i hi og bergsprekker for å jage dem ut eller avlive dem. Høylandsreven i England er større og sterkere enn den reven vi kjenner. I 1912 ble man enige om å samle rasen under et navn og i 1921 ble man enige om en rasestandard som i 1931 ble godkjent av The Kennel Club.
Lyst til å vite mer om rasen?
NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.
Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.
Lykke til!