Egenskaper/Mentalitet:

Kuvasz er en rolig og intelligent rase. Den er lettlært, men dens selvstendighet og stahet, kan nok få mang en hunde-dressør til å rive seg i håret. Tålmodighet og en stor porsjon humor kommer godt med. Rasen har et godt utviklet vaktinstinkt som man ikke på noen måte bør forsøke å stimulere. En kuvasz vil alikevel utføre sin oppgave som vokter når det virkelig er behov for det. Den er modig og lojal.

Valpen og unghunden har en nesten klovneaktig humor, og er full av rampestreker. Dette vil, med økende alder, som regel erstattes med en stoisk ro og verdighet.

Størrelse og utseende:

Kuvaszen er en stor hund: Tisper 66 – 70 cm og 37 – 50 kg. Hannhunder 71 – 76 cm og 48-62 kg. Kroppslengden skal være noe lengre enn mankehøyden. Hodet skal være kileformet, med skråstilte, mandelformede øyne. Snute og huden rundt øynene skal være sort. Pelsen skal være hvit, elfenbensfarve er tillatt. Den skal danne bølger og kammer, uten å være kruset som puddelen. 

Pelsstell:

Pelsen er ”selvrensende”. Nesten uansett hvor skitten hunden har blitt – når pelsen tørker, er den like fin og hvit igjen. Den er lettstelt, og krever ikke mye børstarbeid utenom røyteperiodene.

Helse:

Kuvasz er en rase med lite helseproblemer. De blir sjekket for HD og AD, og øyelyses før de brukes i avl.

Historie:

Kuvasz stammer mest sannsynlig fra tyrkisk, og betyr vakt/soldat, eller i følge andre kilder; ”vokter av freden”. Den stammer fra hunder som fulgte med nomadefolket magyarene på deres vandring fra Tibet til det som er dagens Ungarn, som de erobret ca 896.

Etterhvert utviklet magyarene seg fra å være et nomadefolk til å bli et bofast gjeterfolk, og kuvaszens rolle ble hovedsakelig å beskytte buskapsflokkene mot ulv, bjørn og sauetyper.

Under 2. verdenskrig holdt rasens sterke vokter-innstinkt å føre til at den ble utryddet. Det blir sagt at først de tyske, og senere de russiske styrkene, drev organisert jakt på rasen. Matmangel og nød i tiden rett etter krigen desimerte rasen ytterligere. Etter krigen sies det å ha vært færre en tredve kuvasz igjen. Takket være dyktige og hengivne oppdrettere ble rasen reddet. De første kullene i Norge ble født i 1980, og på det meste var det cirka 50 kuvasz i Norge. I 2013 ble det første norske kullet på 13 år født, og det er etter det jevnlig født nye kull. For å sikre bredest mulig avlsgrunnlag er det et tett samarbeid med svenske og ungarske oppdrettere. Etter en periode med meget få hunder, øker nå bestanden.

Lyst til å vite mer om rasen?

NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.

Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.

Lykke til!