Irsk setter
FCI-gruppe 7: Stående fuglehunder
- Rasen er en jakthund som brukes som stående fuglehund.
- Rasen har stort behov for å få bruke sine jaktegenskaper.
- Rasen er vennlig og meget sosial.
- Rasen fungerer fint i familien såfremt det tas hensyn til hundens bruksegenskaper.
Egenskaper/Mentalitet:
Irsk setter er en utpreget jakthund, som har en sterk vilje og tåler skikkelig "ruskevær", og kan jobbe selv i mange kuldegrader og sterk vind. Den har et bra konkurranseinstinkt og egner seg godt til hundekjøring. Den er glad i å sykle, bære kløv, apportere osv. Det finnes også irsksettere som er trent opp som lavinehunder. Den elsker å bli brukt, og er glad i utfordringer. Irsk setter er en meget vennlig og sosial hund.
Størrelse/Utseende:
Irsk setter er en stram, muskuløs og elegant hund som beveger seg med flytende og frie bevegelser, og den har en vakker pels og farge. Hodet skal være langt og tørt, skalle og snuteparti er like lange og med parallelle linjer. Den skal ha så mørke øyne som mulig. Ørene er ansatt lavt og langt bak på hodet og henger tett inntil kinnene.
Denne rasen har en elegant hals, og en romslig og dyp brystkasse. Halen skal være ganske lavt ansatt og bæres i høyde med rygglinjen eller noe lavere. Den rasetypiske fargen er varmt rød og ren, såkalt kastanjefarget uten spor av sort.
Mankehøyde for hanner er 58-67 cm. Mankehøyde for tisper 55-62 cm.
Pelsstell:
Irsk setteren har en middels lang pels på kroppen, men kort og fint på hodet, øretippene og forsiden av bena. Pelsen skal være glatt og med så lite krøller og bølger som mulig. Det er langt og silkebløtt beheng på ørene, på baksiden av for- og bakben langt og fint. Godt hårlag under maven danner beheng som kan nå til brystet og halsens forside. Halen skal ha fane av middels lengde som avtar jevnt mot halespissen.
Historikk:
Den irske setteren stammer fra de såkalte setting spaniels, som for øvrig ligger bak de fleste setter rasene. Disse jakthundene ble meget populære og man avlet først og fremst på jaktegenskaper og fargene betydde mindre. Men på begynnelsen av 1800 tallet ble de hvite og de røde meget populære på Irland.
De rødhvite ble ansett som de beste jakthundene, mens de røde var de vakreste. I 1860 ble de røde adskilt fra de andre settertypene, og senere ble bare de røde tillatt på utstillinger. På begynnelsen av 1900-tallet kom de første irsksetterne til Norge. Fritjof Nansen brukte irsksettere til jakt og var dermed med på å stimulere interessen for rasen. I dag er rasen en meget populær jakt- og familiehund.
Lyst til å vite mer om rasen?
NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.
Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.
Lykke til!