Dobermann
FCI-gruppe 2: Pinschere, schnauzere, molosser og sennenhunder
- Dobermann er en brukshund og benyttes ofte som tjenestehund i politi og i redningstjeneste.
- Trass i sine bruksegenskaper er dette en vennlig og familiekjær rase.
- Dobermann kan ha sterk jaktlyst og trenger daglig aktivisering.
- Det kan forekomme hofte- og øyesykdom, så følg raseklubbens anbefalinger ved kjøp av rasen
- Ved kjøp av valp husk å ta hensyn til foreldredyrenes gemytt.
Egenskaper/Mentalitet:
Dobermann er en vennlig og fredelig rase. Den er leken og aktiv og trenger god sysselsetting og oppfølging. Dette er en hund som trives sammen med familien sin, ikke i en hundegård.
Størrelse og utseende:
Middels stor, kraftig og muskuløs bygget. Elegant med stolt holdning, temperamentsfullt vesen og gir inntrykk av besluttsomhet. Høyde for hannhunder er 68-72 cm og for tisper 63-68 cm. Fargen er svart eller brun med rustrøde tegninger. Pelsen er kort, hardt og tett. Hårene ligger tett og fast og dekker hele kroppen. Underull er ikke tillatt.
Pelsstell:
Det er ikke mye pelsstell forbundet med rasen, annet enn et bad ved behov.
Historikk:
Rasens grunnlegger og den som har gitt navn til rasen er Friedrich Louis Dobermann (1834-1894) fra Apolda, Thüringen i Tyskland. På 1870-tallet fremavlet han dobermann med bruksegenskaper, både som vakt, gårds- og selskapshund. De ble mye brukt som vakt/politihunder, men også til å gjete kveg og til jakt. Rasen ble offisielt anerkjent 1895.
I nyere tid har også greyhound og manchester terrier hatt betydning for hvordan dobermann ser ut.
Lyst til å vite mer om rasen?
NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.
Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen. Lykke til!