Cocker spaniel
FCI-gruppe 8: Apporterende hunder
- Cocker spanielen er opprinnelig en jakthund.
- Rasen er aktiv, og trenger mye fysisk og mental trening.
- Rasen trenger å bades, klippes og trimmes regelmessig. Når det gjelder Pelsstell anbefales det å få veiledning til dette av oppdretteren.
- Øreproblemer forekommer, også når det gjelder dette anbefales det å snakke med raseklubb og oppdretter.
Egenskaper/Mentalitet:
Cocker spaniel har nett størrelse, et sporty vesen, godt gemytt og vakkert utseende. Rasen passer både i byen og på landet. Den hendige størrelsen og pelsen til tross - mange individer har så absolutt sine opprinnelige instinkter som støtende og apporterende fuglehund i behold. Det er derfor viktig at man behandler sin cocker spaniel som en hund og ikke en "sofagris". En cocker spaniel krever jevnlig mosjon og mental stimulering. Man skal aldri glemme at dette er en jakthund.
Størrelse og utseende:
Helheten skal utstråler styrke og utholdenhet. Mankehøyden er rundt 40 cm. Benstammen skal, sett i forhold til hundens størrelse, være relativt kraftig, og bena skal ha runde, tykke og katteaktige poter. Dette er en langhåret rase, med faner på buken, brystet og baksiden av benene og på ørene. Resten av kroppen er nokså korthåret med glatt inntilliggende pels. Cockeren i dag er i mange tilfeller svært rikt pelset, ofte også på forsiden av lemmene. Alle pelsfarger er tillatt, men ensfargede hunder skal ikke ha hvite tegninger, men man godtar en hvit flekk i brystet.
Pelsarbeid:
Rasen krever mye Pelsstell. En cocker spaniel trenger jevnlig å bli børstet, badet og klippet for å holde seg flokefri og velstelt. Det kreves innsats for for å holde en cocker i topp pelskondisjon. Hundens velvære er alltid det viktigste, slik at en familiehund som ikke brukes på utstilling godt kan klippes i en kortere frisyre, ettersom det da blir lettere å holde pelsen ren og flokefri.
Historikk:
Rasen er en av flere spanielvarianter som har samme opphav. Rasen ble opprinnelig brukt som støtende fuglehunder på de britiske øyer, senere for å reise fugl og annet småvilt innenfor fellingsavstand av skytevåpen. Rasen ble offisielt anerkjent i 1905 og fikk sin første standard i den engelske kennelklubben. Den er den mest kjente av alle spanielvariantene, og har fått stor utbredelse over hele verden. Den er nå i mindre grad i bruk som jakthund, og er først og fremst en populær familiehund. Rasen har likevel er såkalt ”working” variant hvor man kun har avlet på jaktegenskaper og har beveget seg nokså langt bort fra rasestandarden utseendemessig. Dette er en variant som først og fremst eies av de som har spesiell interesse for jakt og jaktprøver, samt av politi og tollvesen som bruker dem som narkotika- og bombehunder.
Lyst til å vite mer om rasen?
NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i.
Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen.
Lykke til!