Sveitsiske støvere

Berner-, jura-, luzerner- og schweizerstøver

 

Avlskrav (gjelder f.o.m. 01.07.2026)
 

NKKs etiske grunnregler for avl og oppdrett  gjelder alle raser og skal følges.

Avlsanbefalinger
 

Hofteleddsdysplasi:
Det anbefales at avlsdyr HD-røntges og at kun hunder med HD-resultat A, B eller C brukes i avl. Hunder med HD-grad C bør kun brukes i avl dersom de pares med en hund som er fri for HD.

Innavlsøkning:
Innavlsøkningen i enkeltkull, beregnet ved hjelp av en fem generasjoners stamtavle, bør ikke overskride 6,25%

Antallsbegrensning:
En hund bør ikke få mer enn 20 avkom. Avkom som registreres som en annen variant enn den varianten hunden er selv, teller ikke med i hundens kvote for maksimalt antall avkom.

Prioriterte avlsmål og oppsummerte tiltak for nå disse
 

  1. Bevare den gode helsesituasjonen i rasene

a. Fortsatt fokus på funksjonalitet i avlsarbeidet
b. Risikobegrensning gjennom å unngå matadoravl, spesielt på unge hunder
c. Innsats for å opprettholde bærekraftige populasjoner, se pkt. 2.
d. Kontrollere forekomsten av hypotyreose gjennom tydeligere retningslinjer for avl på slektninger av syke hunder

2. Bevare og utvide genetisk variasjon i rasen/variantene

a. Spre avlen på et bredt utvalg individer
b. Videreføre og utvide antall paringer på tvers av variantene
c. Utveksling av avlsmateriale på tvers av landegrensene


Avlsregler øvrige helseutfordringer
 

Hypotyreose
Hunder med hypotyreose skal ikke brukes i avl.

Kombinasjoner av foreldredyr som har gitt avkom med hypotyreose skal ikke gjentas.

Foreldre, søsken og avkom etter en hund med hypotyreose kan få inntil 2 kull etter fylte tre år, gitt at de ellers har svært gode egenskaper.

Dersom to eller flere hunder i samme kull har fått diagnosen hypotyreose, skal ingen i kullet brukes i avl.

Hunder som har kjente tilfeller av hypotyreose i sin linje, skal kun pares med hunder fra linjer uten kjente tilfeller av hypotyreose. 

Øvrige tiltak

 

Generelle helsetiltak:
Innmelding av tilfeller av hypotyreose til Norske Harehundklubbers Forbund (NHKF).
Alle oppdrettere/eiere som opplever å få tilfeller av alvorlig sykdom på foreldredyr eller avkom skal melde ifra til avlsutvalget for NHKF. Diagnosen bør også registreres i Dogwebs system for rapportering av kliniske diagnoser.

Genetisk mangfold:
Variantene kan krysspares med de andre sveitsiske støvervariantene. For innkrysning av andre varianter må godkjennelse fra avlsrådet for rasen foreligge. Bruk av krysningshunder videre i avl kan kun skje etter godkjenning og retningslinjer fra avlsrådet (1). Samarbeid med spesielt Sverige, og rasens hjemland Sveits, er viktig. Populasjonene i de to landene bør ses i sammenheng med den norske populasjonen.

Helse

Agriastatistikk
Vanligste årsaker til veterinærbesøk:

Agriastatistikken tar for seg de fire variantene av sveitsiske støvere under ett (2).

Skader og fordøyelsesproblemer er blant de mest vanlige årsakene til veterinærbesøk hos sveitsiske støvere. Deretter hudproblemer og kreft. Generelle symptomer på sykdom, øyesykdom og problemer med bevegelsesapparatet er også registrert. Øvre luftveislidelser og hjertelidelser sjelden årsak til veterinærbesøk.

Sveitsiske støvere har 14 % lavere risiko for veterinærbehandling enn gjennomsnittet (relativ risiko: 0,86).

Tallene i parentes (f.eks. 2,0–3,0) viser hvor mange ganger høyere risiko rasen har sammenlignet med alle raser samlet. 1,0 betyr samme risiko som gjennomsnittshunden og 2,0 betyr dobbelt så høy risiko.

Økt risiko betyr ikke nødvendigvis at sykdommen forekommer ofte, men at den opptrer oftere i denne rasen, sammenlignet med alle andre raser.

  • Svært høy risiko (<3,5): Ingen kategorier
  • Høy risiko (2,5-3,5): Ingen kategorier
  • Moderat-høy risiko (2-2,5): Øvre luftveislidelser
  • Moderat risiko (1,5-2): Ingen kategorier
  • Lav risiko (1-1,5): Hjertelidelser og skader

De sveitsiske støverne har generelt lav risiko for veterinærbesøk sammenlignet med «gjennomsnittshunden» (2). I forsikringsstatistikken fra Agria er det først og fremst hudskader og plager i øvre luftveier som utpeker seg – dette er ganske typisk for jakthundrasene, og antas å være delvis knyttet til bruken av hundene på jakt. Ellers oppsøker eiere av sveitsiske støvere oftest veterinær med plager som er vanlige hos de fleste hunder, som oppkast/diare, hudsvulster og ørebetennelser.

Norske Harehundklubbers Forbund forteller at det sees enkelte tilfeller av hypotyreose hos schweizerstøver, men at forekomsten oppleves som lavere nå enn for noen år siden.

Genetisk mangfold

 

Rasen / Variantene er tallmessige små i Norge (3). Variantene er også tallmessige små i sitt hjemland Sveits, med totalt 90 registrerte valper i 2023 (4).

Bernerstøver: Ingen kull registrert i Norge.

Jurastøver: Ingen kull registrert i Norge.

Luzernerstøver: Det registreres ∼2-5 kull av luzernstøver i NKK årlig. Gjennomsnittlig kullstørrelse i norskfødte kull var på 5,1 valp i perioden 2014-2023. Dette representerer en økning sammenlignet med perioden 2007-2012, da gjennomsnittlig kullstørrelse var på 4,1 valp (3). Fordelingen mellom unike hanner og unike tisper brukt i avl er ganske god. Hanner og tisper får i snitt henholdsvis 1,5 og 1,3 kull hver. Ingen norskfødte luzernstøvere er foreløpig registrert med hunder av de andre variantene blant sine foreldre eller besteforeldre.

Schweizerstøver: Det registreres ∼2-5 kull av schweizerstøver i NKK årlig (3). Gjennomsnittlig kullstørrelse i norskfødte kull ligger relativt stabilt på 5,5 valper. Fordelingen mellom unike hanner og unike tisper er god. Nesten like mange ulike hanner som tisper brukes i avl, og de får stort sett bare 1-2 kull hver. Nesten en av fem schweizerstøver-valper født i Norge de senere årene har mer enn en av variantene blant sine foreldre eller besteforeldre. Dette viser at oppdrettere er flinke til å ha kull også på tvers av variantene.


Atferd
 

Målsettingen er å avle hunder med:

  • Godt temperament og høy grad av sosial trygghet
  • Høy terskel for frykt og stress
  • Fravær av uberettiget aggressivitet
  • God konsentrasjonsevne og samarbeidsvilje

Kilder:
  1. Norwegian Kennel Club. Regler for registrering av hund 2024 [Available from: https://www.nkk.no/registrering/raser-med-krav-for-registrering/.
  2. Agria. Swiss hounds, Agria Breed Profiles, Veterinary Care 2016-2021. 2024.
  3. The Norwegian Kennel Club. Dogweb  [Available from: https://www.dogweb.no/hundedatabase/.
  4. Schweizerischer Laufhundclub. Statistikk 2023 2024 [Available from: https://www.laufhund.ch/zucht#z%C3%BCchter.