Avlsprogram norsk elghund grå

Avlskrav (gjelder f.o.m. 01.01.2026)

NKKs etiske grunnregler for avl og oppdrett gjelder alle raser og skal følges.

Hofteleddsdysplasi:
Alle avlsdyr skal ha kjent HD-status. Kun hunder med HD-resultat A, B eller C kan brukes i avl.  

Glaukom:
Alle avlsdyr skal DNA-testes for arvelig glaukom: ADAMTS10 (primary open angle glaucoma). Minst en av foreldredyrene må være helt fri for sykdomsallelet.* 

Dvergvekst: 
Alle avlsdyr skal DNA-testes for dvergvekst: ITGA10 (dvergvekst/kondrodysplasi). Minst en av foreldredyrene må være helt fri for sykdomsallelet.*

Antallsbegrensning:
Maksimalt 60 avkom kan registreres etter samme hund. Etter at maksimumsantallet er nådd, blir ytterligere valper etter hunden registrert med avlssperre. Se punkt 6.5 i regler for registrering av hund. 

Avlsanbefalinger

Hofteleddsdysplasi:
Samlet HD-indeks for en kombinasjon bør ligge over 200. Hvis en av individene i kombinasjonen har HD C, skal samlet HD-indeks være over 200.

Innavlsøkning:
Innavlsøkningen i enkeltkull, beregnet ved hjelp av en fem generasjoners stamtavle, bør ikke overskride 3,125%.

Antallsbegrensning:
En hund bør ikke få mange avkom i lav alder. En hannhund bør ikke få mer enn halvparten (30) av maksimalt antall avkom, før den har fylt 5 år. 

*Følgende er unntatt fra kravet om kjent status: Bruk av utenlandske hunder, importert frossen sæd samt sæd fra NKKs sædbank som er frosset før restriksjonen trådte i kraft og hvor hunden ikke lenger er i live. Forutsetningen for unntaket er at utenlandsk hannhund/frossen sæd brukes på tispe som er fri for det aktuelle sykdomsfremkallende allelet.

Prioriterte avlsmål og oppsummerte tiltak for nå disse  

Avlsregler øvrige helseutfordringer
 

Jaktødem:
Hunder som får påvist jaktødem, skal ikke brukes i avl.

Hunder som har to eller flere helsøsken eller avkom som får påvist jaktødem, skal utelukkes fra videre avl.

Infraspinatuskontraktur («gråhundsjuken»):
Hunder som har hatt infraspinatuskontraktur bør brukes med forsiktighet, med mindre en klar ikke-arvelig årsak kan påvises. Hvis de brukes forsiktig i avl, skal de uansett årsak ikke pares med en partner som har samme tilstand. 

Arvelig nyresvikt:
Hunder som har arvelig nyresykdom, skal ikke brukes i avl.  

Kombinasjoner av foreldredyr som har gitt avkom med arvelig nyresvikt skal ikke gjentas. 

Foreldre, helsøsken og avkom etter en hund med arvelig nyresykdom kan få inntil to* kull etter fylte 5 år, så lenge eier kan fremlegge veterinærattest med urinprøve og blodprøve/nyreprofil som bekrefter at hunden ikke viser tegn på nyresykdom, og hunden ellers har gode egenskaper. 

Dersom to eller flere hunder i samme kull har fått diagnosen arvelig nyresvikt, skal ingen i kullet brukes i avl.

Hunder som har nære slektninger som har fått påvist arvelig nyresvikt, skal kun pares med hunder som ikke har kjente tilfeller av arvelig nyresvikt i sin nære familie. Avlsutvalget for NEG kan kontaktes for veiledning. 

Alle oppdrettere/eiere som opplever å få tilfeller av arvelig nyresvikt på foreldredyr eller avkom skal melde ifra til avlsutvalget for NEG. Diagnosen bør også registreres i Dogwebs system for rapportering av kliniske diagnoser. 

*totalt gjennom hele hundens liv, det vil si at en hund som har hatt ett kull allerede kan få inntil ett kull til etter fylte 5 år

Ateromer:
Hunder som har kliniske problemer med ateromer, skal ikke brukes i avl. 

Øvrige tiltak

Generelle helsetiltak:
Avlsutvalget for NEG fører registre over sykdomstilfeller i rasen, og oppfatter at det er en god kultur for åpenhet i miljøet slik at de fleste sykdomstilfeller blir meldt inn. Omtrent to tredjedeler av paringene går gjennom avlsutvalget – dette gir gode muligheter for å rådgi oppdrettere og forebygge paringer som gir økt risiko for sykdom hos avkom. 

Nyresykdom:
Det pågår et forskningsprosjekt i samarbeid med NMBU Veterinærhøgskolen, der målet er å identifisere genvarianter som er assosiert med arvelig nyresykdom hos NEG og utvikle DNA-baserte avlsverktøy. I denne forbindelse pågår storstilt prøveinnsamling (blod, urin og vevsprøver) fra syke og friske hunder.

Genetisk mangfold:
Fortsatt fokus på å spre avlen på et tilstrekkelig antall individer. NEKF publiserer lister over gode, men lite brukte hanner. NEKF har også en online tjeneste der tispeeier kan be om råd til valg av hannhund, slik at et bredere utvalg av hannhunder blir gjort kjent og tilgjengelig for avl, og avlsutvalget oppnår bedre kontroll på at ikke enkelte hanner brukes for mye.

NEKF har med hjelp fra Aninova tatt i bruk et fagsystem som gir en god oversikt over hundene i populasjonen, og overvåker populasjonsparametre og faktorer som bidrar til innavl. Fagsystemet beregner også slektskapsindeks, som skal gjøre det enklere å prioritere genetisk viktige dyr i avl og bevare genetisk mangfold. 

NEKF og NKK har et sædlagringsprosjekt, der sæd fra ulike hannhunder fryses og bevares for fremtiden. Disse kan fungere som et genetisk reservoar, som potensielt kan brukes til å gjeninnføre genetisk mangfold som mot formodning tapes fra populasjonen over tid. NEKF har fokus på at det fryses sæd fra et bredt spekter av populasjonen, og fra gode hunder som ikke har fått mange avkom mens de var i live.

Atferd:
NEKF ser på mulighetene for mer systematisk testing av hundenes generelle atferd, i første omgang gjennom Norsk Jeger og Fiskerforbund. Anekdotisk informasjon fra testing i Finland, indikerer at hunder som gjør det godt i tester som vurderer hundens generelle atferd, også fungerer godt på jakt.

Helse (sammendrag)

93% av eierne av norsk elghund grå er godt eller meget godt fornøyd med hundens helse, mens 5,6% vurderer helsen til middels (1). 1,4 % karakteriserer helsen som dårlig.

Agria-statistikk:
Relativ risiko død: 0,75
Relativ risiko sykdom: 0,75

Vanligste årsaker til død: kreft og ulykker

Økt relativ risiko (død): ulykker og øyesykdom

Vanligste årsaker til veterinærbesøk: skader, plager i bevegelsesapparatet, kreft, plager i respirasjonsorganene*

Økt relativ risiko (veterinærbesøk): skader, ateromer, plager fra respirasjonsorganene*
*antatt nesemidd, jaktødem og skade/fremmedlegeme

Mange av plagene NEG er mer utsatt for enn «gjennomsnittshunden», som skader og ulykker, er trolig knyttet til bruken av hundene. Man ser også en overhyppighet av ateromer (talgkuler i huden) og sykdom i nedre luftveier (antatt jaktødem). 

Andre helseutfordringer: man ser enkelte tilfeller av arvelig nyresvikt 
Se utdypende helseinformajon for flere detaljer. 

Helse (utdypende informasjon)

Forsikringsdata fra Agria Sverige viser at norsk elghund grå (NEG) ofte går til veterinæren med ikke-arvelige plager, som trolig er knyttet til bruken av hundene: skader (spesielt hudskader), påkjørsler og skader forårsaket av ville dyr (2).

I en helseundersøkelse foretatt av professor Frode Lingaas ved NMBU Veterinærhøgskolen i 2021, svarte 93% av NEG-eierne at de var godt eller meget godt fornøyd med hundens helse, mens 5,6% vurderte helsen til middels (1). 1,4 prosent karakteriserte helsen som dårlig.

I tillegg til skader og ulykker, viser både forsikringsstatistikk og helseundersøkelsen at kreft er blant de vanligste årsakene til død hos NEG (1, 3). Norske elghundklubbers forbund (NEKF) har inntrykk av at hundene som dør av kreft stort sett er gamle, og forsikringsdata tilsier at NEG er mindre utsatt for kreft enn gjennomsnittshunden (2, 3).

NEG har en del veterinærbesøk på grunn av plager i øvre luftveier (2), som kan skyldes at de sjekkes og/eller behandles oftere for nesemidd enn hunder av andre raser (1). NEG har også økt risiko for sykdom i nedre luftveier sammenlignet med gjennomsnittshunden (2), og tilfeller av jaktødem bidrar nok til dette. I helseundersøkelsen rapporterte 18 eiere (av totalt 1200 besvarelser), at hunden deres hadde hatt lungeødem (1). Plager i både øvre og nedre luftveier kan også skyldes skader eller fremmedlegemer (2).

Agria-statistikken viser at NEG har økt risiko for død som følge av øyesykdom enn gjennomsnittshunden (3). En sannsynlig forklaring er at NEG er disponert for glaukom, som er en sykdom det i dag går an å DNA-teste foreldredyr for, slik at affiserte valper ikke lenger fødes (4). Øyne er også utsatt for skade i forbindelse med bruk. I helseundersøkelsen fra 2021 var de hyppigst rapporterte øyeplagene rennende øyne og øyebetennelse (1).

Både helseundersøkelsen og Agria-statistikk viser at NEG er spesielt utsatt for ateromer (talgkuler i huden) (1, 2). Disse sees hovedsakelig hos eldre hunder, og ansees som en mindre alvorlig tilstand som affiserer hunden i liten grad. NEKF ser en nedgang i forekomsten av ateromer sammenlignet med tidligere.

I tillegg til overnevnte diagnoser, skyldes en del av skadetilfellene hos NEG plager i bevegelsesapparatet (2, 3). Det er rimelig å anta at både belastningen hundene utsettes for på jakt og arvelige faktorer bidrar til dette. NEG er imidlertid mindre utsatt for problemer i bevegelsessystemet enn gjennomsnittshunden ifølge forsikringsstatistikken (2, 3). Anekdotisk informasjon indikerer en overhyppighet av infraspinatuskontraktur hos NEG, og sykdommen kalles også gråhundsjuken. Overhyppigheten indikerer en arvelig disposisjon, men kan også være knyttet til bruken av hundene, ettersom sykdommen også sees hos andre jakt- og brukshunder (5, 6). NEKF hører sjelden om tilfeller av gråhundsjuken i dag.

Det rapporteres sporadiske tilfeller av nyresvikt hos NEG. Nyresvikt har vært kjent i rasen lenge (7), uten at man foreløpig har klart å identifisere genvarianter som har betydelig effekt på sykdommen (8). NEKF fører et register over både hunder som har fått påvist nyresvikt, samt eldre, friske hunder (kontroller). Det er åpenhet i miljøet om problemet, og NEKF har inntrykk av at folk er flinke til å melde ifra om tilfeller.

Det er en del tilfeller av overgangsvirvler hos NEG (9). NEKF ser at dette forekommer hyppigere i enkelte linjer, men affiserte hunder virker sjelden plaget.

Det er tidligere sett sporadiske tilfeller av dvergvekst hos NEG, men denne lidelsen finnes det i dag en DNA-test for (10).

Genetisk mangfold:

NEG er en tallrik rase (11) med en estimert effektiv populasjonsstørrelse på 120 individer (12). Populasjonen er stor nok til at det er mulig å unngå raskt tap av genetisk mangfold, så lenge man sprer avlen på et bredt utvalg individer og unngår overbruk av enkelte avlsdyr (matadoravl). 

En rapport levert av Aninova i 2023 viser at et relativt stort antall hunder brukes i avl, og at skjevfordelingen mellom antall hanner og tisper som brukes ikke er dramatisk. Gjennomsnittlig innavlsgrad i kullene er redusert sammenlignet med tidligere, og kullstørrelsen ligger stabilt på ca. 5 valper. NEKF opplever at det er mange gode hunder å ta av, og at det er helt unødvendig at enkelthunder brukes mye. Antallsbegrensningen på maksimalt 60 avkom per hund tilsvarer i underkant av 2% av totalt antall hunder registrert i rasen i årene 2019-2023 (11). Hannhundlister på NEKFs nettside lister flere hannhunder som tilfredsstiller avlskravene, men foreløpig ikke er brukt i avl. 

Atferd

I helseundersøkelsen fra 2021 svarte 96% av NEG-eierne at de er godt eller meget godt fornøyd med hundens generelle atferd, mens 4% er middels fornøyd og 1% vurderer hudens atferd som dårlig (1). Det er viktig for hundenes velferd at de fungerer godt i det daglige.

Referanser

1. Lingaas F. Helse- og atferdsundersøkelsen hos Norsk elghund grå. 2021.
2. Agria. Norwegian Elkhound Grey, Agria Breed Profiles, Veterinary Care 2016-2021. 2024.
3. Agria. Norwegian Elkhound Grey, Agria Breed Profiles, Life 2016-2021. 2024.
4. Ahonen SJ, Kaukonen M, Nussdorfer FD, Harman CD, Komáromy AM, Lohi H. A novel missense mutation in ADAMTS10 in Norwegian Elkhound primary glaucoma. PloS one. 2014;9(11):e111941.
5. Mestieri MLA, Dos Santos BG, da Silva MNG, Pascon J, Carneiro LZ. Ultrasonographic diagnosis of bilateral partial rupture of the infraspinatus muscle in a racing greyhound. Braz J Vet Med. 2021;43:e003120.
6. Franch J, Bertran J, Remolins G, Fontecha P, Díaz-Bertrana MC, Durall I. Simultaneous bilateral contracture of the infraspinatus muscle. Vet Comp Orthop Traumatol. 2009;22(3):249-52.
7. Finco DR, Kurtz HJ, Low DG, Perman V. Familial renal disease in Norwegian Elkhound dogs. Journal of the American Veterinary Medical Association. 1970;156(6):747-60.
8. Wiersma AC, Millon LV, van Dongen AM, van Oost BA, Bannasch DL. Evaluation of canine COL4A3 and COL4A4 as candidates for familial renal disease in the Norwegian elkhound. J Hered. 2005;96(7):739-44.
9. Berg JA, Sævik BK, Lingaas F, Trangerud C. Lumbosacral transitional vertebra in 14 dog breeds in Norway: Occurrence, risk factors and association with hip dysplasia. Veterinary journal (London, England : 1997). 2024;303:106056.
10. Kyöstilä K, Lappalainen AK, Lohi H. Canine chondrodysplasia caused by a truncating mutation in collagen-binding integrin alpha subunit 10. PloS one. 2013;8(9):e75621.
11. Klub NK. 25 mest registrete raser i 2023. 2024.
12. Cecilie Svihus MW. Populasjonsstatistikk for norsk elghund grå. 2023.