Avlskrav (gjelder f.o.m. 01.01.2026)


NKKs etiske grunnregler for avl og oppdrett gjelder alle raser og skal følges.

Hofteleddsdysplasi:
Alle avlsdyr skal ha kjent HD-status. Kun hunder med HD-resultat A, B eller C kan brukes i avl.  

Øyelysning:
Alle avlsdyr skal øyelyses maksimalt ett år før paring. Dersom en hannhund er øyelyst én gang etter 9 års alder, bortfaller kravet om at øyelysningsattesten kun er gyldig i ett år. Se punkt 6.5 i regler for registrering av hund (lenke). 

Anbefalingene fra ECVO bør følges.

Hunder med kortikal- eller bakre pol (post.pol) katarakt, skal ikke brukes i avl. 

Hunder med pulverulent nukleær katarakt (PNK – «buhundkatarakt») eller fremre Y-sømskatarakt, kan kun pares med hund som er fri for tilsvarende sykdom.

Mentalitet:
Aggressive eller engstelige hunder skal ikke brukes i avl. 

 

Avlsanbefalinger

Hofteleddsdysplasi:
Samlet HD-indeks for en kombinasjon bør være over 200 på paringstidspunktet. Hunder med HD-grad C kan kun brukes i avl dersom de pares med en hund som er fri for HD, og samlet HD-indeks for kombinasjonen er over 200 på paringstidspunktet.

Innavlsøkning:
Innavlsøkningen i enkeltkull, beregnet ved hjelp av en fem generasjoners stamtavle, bør ikke overskride 3,125%.

Antallsbegrensning:
En hund bør ikke få flere enn 45 avkom. En hannhund bør ikke ha mer enn 1 kull før fylte 2 år og ikke mer enn 25 valper før fylte 4 år.
 

Avlsregler øvrige helseutfordringer

Epilepsi:
Hunder med epilepsi skal ikke brukes i avl.

Foreldre til hunder med epilepsi skal tas ut av avl.

Eventuelle avkom og helsøsken av hund med epilepsi, kan ha inntil ett kull* etter fylte 3 år.

Halvsøsken av hunder med epilepsi, kan ha inntil 2 kull* etter fylte 3 år.

Søsken av hunder som er mor eller far til hunder med epilepsi kan ha inntil 2 kull* etter fylte 3 år.

Dersom to eller flere hunder i samme kull har fått diagnosen epilepsi, skal ingen i kullet brukes i avl.

Hunder som har kjente tilfeller av epilepsi i sin linje, skal kun pares med hunder fra linjer uten kjente tilfeller av epilepsi. Avlsrådet i Norsk Buhundklubb bør kontaktes for veiledning, se: https://buhund.no/avl-og-oppdrett/.

*Totalt gjennom hele hundens liv

Hudproblemer:
Hunder med påvist atopi (atopisk dermatitt), allergi eller andre former for tilbakevennende hudproblemer, skal ikke brukes i avl. 

Kombinasjoner av foreldredyr som har gitt avkom med atopi skal ikke gjentas. 

Hunder som har nære slektninger med atopi, bør ikke pares med en partner som også har atopi i sin nære familie.

En hund skal uansett ikke brukes i avl hvis den har hatt mer enn tre ørebetennelser eller må stå på immunsupprimerende medisin, «allergivaksine», eller en svært streng diett/anallergent fôr for å være fri for kliniske tegn.
 

Annen alvorlig sykdom:
Hunder som får påvist annen alvorlig og antatt arvelig sykdom, skal ikke brukes i avl. 

Kombinasjoner av foreldredyr som har gitt avkom med alvorlig og antatt arvelig sykdom skal ikke gjentas. 

Hunder som har nære slektninger med alvorlig og antatt arvelig sykdom, bør ikke pares med en partner som har tilfeller av samme sykdom i sin nære familie.

Se for øvrig https://buhund.no/avl-og-oppdrett/

Øvrige tilak

Katarakt:
Norsk Buhundklubb støtter opp om pågående forskning på katarakt hos buhund ved NMBU Veterinærhøgskolen, blant annet gjennom innsamling av DNA-prøver på buhundens nasjonaldag hvert år. Nye funn og bruk av nye avlsverktøy blir vurdert fortløpende, i samråd med NMBU.  

Genetisk mangfold:
Norsk Buhundklubb oppfordrer til å opprettholde genetisk mangfold ved å spre avlen på flest mulig hunder med god helse og mentalitet. I et forsøk på å få flere, ulike hunder inn i avl, har raseklubben gjort unntak fra anbefalingene om utstillingspremiering for ett kull for tispe og inntil to kull for hannhund, slik at terskelen for bruk av gode familie- eller brukshunder senkes (unntaket forutsetter at det foreligger en mentalitet- og helseattest fra veterinær). 

Norsk Buhundklubb fører en hannhundliste på nettsiden til klubben, som også lister mange hannhunder som ikke har kull fra tidligere.  Dette er en liste hvor hannhundeiere selv melder inn sine hunder, og er derfor ingen fullstendig liste over mulige avlspartnere.  Mange oppdrettere forespør avlsrådet om hjelp til å finne hannhund, og avlsrådet søker gjennom sin rådgivning å foreslå passende hannhunder som er lite brukt, også hunder som ikke står på hannhundlisten. På denne måten blir et bredere utvalg av hannhunder gjort kjent og tilgjengelig for avl, og man forebygger at enkelte hanner brukes for mye.

Norsk Buhundklubb og NKK har et sædlagringsprosjekt, der sæd fra ulike hannhunder fryses og bevares for fremtiden. Disse kan fungere som et genetisk reservoar, som potensielt kan brukes til å gjeninnføre genetisk mangfold som mot formodning tapes fra populasjonen over tid. Norsk Buhundklubb har fokus på at det fryses sæd fra et bredt spekter av populasjonen, og fra gode hunder som ikke har fått mange avkom mens de var i live. 
 

Helse (sammendrag)

96% av eierne av norsk buhund er godt eller meget godt fornøyd med hundens helse, mens 3,2% vurderer helsen til middels (1). 0,3 % karakteriserer helsen som dårlig.

Agria-statistikk:
Relativ risiko sykdom: 1,02 (2)

Vanligste årsaker til veterinærbesøk: mage/tarm-problemer, skader, plager i bevegelsesapparatet, kreft (spesielt hudkreft)

Økt relativ risiko (veterinærbesøk)*: kloskader, ateromer, leversykdom, prostatahypertrofi.

*tolkes med forsiktighet, pga. lavt antall forsikrede dyr. Agria-statistikken er basert på svenske data, som utgjør en liten andel av totalt antall buhunder (de fleste lever i Norge).

Generelt viser Agria-statistikken for norsk buhund et ganske typisk bilde – de ligger på nivå med gjennomsnittshunden når det gjelder hyppighet av veterinærbesøk, og de går til veterinæren med samme type plager som hunder flest: mage/tarm-problemer, skader, plager i bevegelsesapparatet, livmorbetennelse og hudkreft (2). Ingen diagnoser utpeker seg i påfallende grad.

Norsk buhund har en høy forekomst av pulverulent nukleær katarakt, og også en del tilfeller av andre former for katarakt (3).

Se utdypende helseinformajon for flere detaljer.

Helse (utdypende informasjon)

Forsikringsdata fra Agria Sverige viser at norsk buhund går til veterinæren omtrent like ofte som en gjennomsnittlig hund, og med omtrent samme plager som det man observerer hos hunder generelt: mage/tarm-problemer, skader, plager i bevegelsesapparatet og kreft (spesielt hudkreft) (2)

I en helseundersøkelse foretatt av professor Frode Lingaas ved NMBU Veterinærhøgskolen i 2020, svarte 96% av buhundeierne at de var godt eller meget godt fornøyd med hundens helse, mens 3,2% vurderte helsen til middels (1). 0,3% karakteriserte helsen som dårlig. 

Helseundersøkelsen hadde en svarprosent på 30% (beregnet ut ifra hunder registrert i rasen de siste 10 år), som må betegnes som god respons.

I helseundersøkelsen var dødsårsak rapportert for 27 hunder. Blant disse, var atferdsproblemer, kreft, alderdom og «annet» de vanligste dødsårsakene. I en tilsvarende helseundersøkelse foretatt i 2010, var kreft, ulykker og «annet» de hyppigst rapportere årsakene til død. 

I helseundersøkelsen fra 2020 svarte 23,6% (82 hunder) av buhundeierne at hunden hadde hatt problemer med hud, pels eller øre. Dette representerer en økning siden helseundersøkelsen i 2010. Blant oppgitte diagnoser var ørebetennelse (sjelden) den hyppigst rapporterte (21 hunder).
Relativt mange hunder har hatt skader på klør eller sporer, en tendens som også sees i forsikringsstatistikken (2). Dette skyldes trolig at rasen oftere har ekstra sporer/ulveklør enn hunder av andre raser, og at disse er utsatt for traume. 

Norsk buhund er disponert for pulverulent nukleær katarakt (PNK – «buhundkatarakt»), og tidligere studier har vist at omtrent halvparten av hundene er affisert (3, 4). Nedarvingen av PNK er dominant, med ganske høy, men ufullstendig, penetrans (4, 5). Hundene blir sjeldent blinde av sykdommen (3), og 95,4% av buhundeiere vurderer hundens syn som normalt (1). Det er likevel sterkt ønskelig å redusere forekomsten av PNK. Det forekommer også tilfeller av cortical- og bakre pol-katarakt i rasen (3). Oppdrettere og eiere er flinke til å øyelyse hundene regelmessig, og klubben observerer tendenser til at forekomsten av katarakt går ned. Av de 148 hundene som ble øyelyst i 2024 fikk 67,6% (100 hunder) diagnosen «Intet påvist» (6). Resultater fra nyere forskningsprosjekter har identifisert genetiske markører som er sterkt assosiert med buhundkatarakt, som potensielt kan benyttes i markør-assistert seleksjon (5). 

Norsk buhund har en del tilfeller av svak grad HD (6), men kommer ikke ut med økt risiko for kliniske hofteproblemer i forsikringsstatistikken (2). I helseundersøkelsen svarer 93% av eierne at hundene aldri viser halthet i bakparten, 4% viser halthet av og til, og under 1% halter ofte (2,3% av eierne er usikre) (1). 

Det forekommer sporadiske tilfeller av epilepsi hos norsk buhund. Selv om buhund ifølge forsikringsstatistikken ikke er mer utsatt for epilepsi enn «gjennomsnittshunden» (2), ønsker man med tanke på sykdommens alvorlighetsgrad og betydelige arvelige komponent (7-9), å ha fokus på den i avlsarbeidet. Norsk Buhundklubb fører et register over syke hunder og opplever at eiere er ganske flinke til å melde inn tilfeller. I litteraturen er det beskrevet at idiopatisk epilepsi oppstår hos hunder mellom 6 måneder og 6 år (10). For de fleste raser er median alder ved første anfall ca. 3 år. Det finnes ingen litteratur som beskriver debutalder for norsk buhund, men ifølge raseklubben er debutalder for epilepsi hos rasen ca. 9 mnd-7 år, gj.sn. i underkant av 3 år.

I helseundersøkelsen rapporterte 11,3% av eierne at buhunden deres hadde fått påvist kuler eller kreftsykdom (1). De fleste tilfellene var godartede hudsvulster. Dette gjenspeiles også i forsikringsstatistikken, som viser en disposisjon for hudsvulster og ateromer (talgcyster) (2). Ateromer ansees å ha liten klinisk betydning. 

Genetisk mangfold:

Norsk buhund er en liten til mellomstor rase nasjonalt, men en svært liten rase på verdensbasis. Den begrensede populasjonsstørrelsen i Norge, og liten mulighet for import av nytt genmateriale fra utlandet, utgjør en utfordring mtp. risiko for innavlsrelaterte problemer. 

På grunn av liten mulighet for import av nytt avlsmateriale, er det avgjørende å bevare så mye som mulig av det genetiske mangfoldet som fortsatt finnes i rasen. Norsk buhund er i dag en frisk rase, om enn med utfordringer knyttet til katarakt. Kullstørrelsen har ligget ganske stabilt på ca. 5,3 valper de siste 15 årene. Det er viktig å forebygge nye helseutfordringer ved å begrense innavlsøkningen. Samtidig ønsker ikke raseklubben at alle buhunder brukes i avl for enhver pris - blant annet er det viktig at hunder som er aggressive eller overdrevent nervøse, utelukkes. Å bevare godt gemytt er viktig om man skal få flere til å velge norsk buhund når de kjøper hund, som igjen er viktig for å opprettholde en tilstrekkelig populasjonsstørrelse.

Det er ønskelig at avlen spres på et større antall individer, og klubben har de senere årene iverksatt tiltak for å legge bedre til rette for dette, som å redusere krav til utstillingspremiering for avlshunder for ett kull for tisper og inntil to kull for hannhunder. Norsk Buhundklubb opplever at det finnes mange gode buhunder som foreløpig ikke har blitt brukt i avl, og at det derfor bør være helt unødvendig at enkelthunder brukes mye. Anbefalingen om at en hund ikke bør få flere enn 45 avkom tilsvarer i underkant av 5% av antall buhunder registrert i rasen i årene 2019-2023 (11). Hannhundlister på NBKs nettside lister flere hannhunder som tilfredsstiller avlskravene, men foreløpig ikke har avkom.

Norsk Buhundklubb beregner årlig gjennomsnittlig innavlsøkning basert på 5 generasjoners stamtavler. For valper født i perioden 2017-2024, var gjennomsnittlig innavlsøkning på 1,72%, som tilsvarer 0,34% pr generasjon (6). Dette viser at oppdrettere er flinke til å begrense innavlsøkning i dag. 
 

Atferd

I helseundersøkelsen fra 2020 svarte 92% av buhundeierne at de er godt eller meget godt fornøyd med hundens generelle atferd, mens 7,1% er middels fornøyd og 0,9% vurderer hudens atferd som dårlig (1). Sammenlignet med helseundersøkelsen fra 2010, er det flere som svarer at de opplever problemer knyttet til atferd i 2020. Raseklubben opplever også at aggressivitet og nervøsitet forekommer hos enkelte individer, og at godt gemytt må vektlegges i seleksjonen. Det er viktig for hundenes velferd at de fungerer godt i det daglige. 

Referanser

  1. Lingaas F. Helse- og atferdsundersøkelsen hos norsk buhund. 2020.
  2. Agria. Norwegian buhund, Agria Breed Profiles, Veterinary Care 2016-2021. 2024.
  3. Kristiansen E, Revold T, Lingaas F, Narfström K, Pedersen PB, Kielland C, et al. Cataracts in the Norwegian Buhund-current prevalence and characteristics. Veterinary ophthalmology. 2017;20(5):460-7.
  4. Bjerkås E, Haaland MB. Pulverulent nuclear cataract in the Norwegian buhund. J Small Anim Pract. 1995;36(11):471-4.
  5. Jørgensen DTU. Genetic studies of distichiasis in the Staffordshirebull terriers and cataract in Norwegian buhunds. Ås: Norwegian University of Life Sciences; 2024.
  6. Dogweb 
  7. Viitmaa R, Cizinauskas S, Orro T, Niilo-Rämä M, Gordin E, Lohi H, et al. Phenotype, inheritance characteristics, and risk factors for idiopathic epilepsy in Finnish Spitz dogs. Journal of the American Veterinary Medical Association. 2013;243(7):1001-9.
  8. Nielen AL, Knol BW, van Hagen MA, van der Gaag I. [Genetic and epidemiological investigation of a birth cohort of boxers]. Tijdschr Diergeneeskd. 2003;128(19):586-90.
  9. Famula TR, Oberbauer AM, Brown KN. Heritability of epileptic seizures in the Belgian tervueren. J Small Anim Pract. 1997;38(8):349-52.
  10. Hülsmeyer V-I, Fischer A, Mandigers PJJ, DeRisio L, Berendt M, Rusbridge C, et al. International Veterinary Epilepsy Task Force’s current understanding of idiopathic epilepsy of genetic or suspected genetic origin in purebred dogs. BMC Veterinary Research. 2015;11(1):175.
  11. Norsk Kennel Klub. 25 mest registrerte raser i 2023. 2024.