Avlskrav (gjelder f.o.m. 01.01.2026)


NKKs etiske grunnregler for avl og oppdrett gjelder alle raser og skal følges.

Hofteleddsdysplasi:
Alle avlsdyr skal ha kjent HD-status. Kun hunder med HD-resultat A, B eller C kan brukes i avl.  

Albueleddsdysplasi:
Alle avlsdyr skal ha kjent AD-status. Kun hunder med AD-resultat 0 (fri) kan brukes i avl.

Avlsanbefalinger
 

Øyelysing:
Årlig øyelysning av avlsdyr bør vurderes.


Hofteleddsdysplasi:
Frem til det innføres HD-indeks for rasen, gjelder at hunder med HD-grad C anbefales brukt i kombinasjon med hunder som er fri for HD. Når indeks foreligger, gjelder at samlet HD-indeks for en kombinasjon bør ligge over 200. 

Innavlsøkning:
Innavlsøkningen i enkeltkull, beregnet ved hjelp av en fem generasjoners stamtavle, bør ikke overskride 3,125%.

Antallsbegrensning:
En hund bør ikke få flere enn totalt 60 avkom. En hannhund bør ikke få mer enn halvparten (30) av maksimalt antall avkom, før den har fylt 5 år. 

Prioriterte avlsmål og oppsummerte tiltak for nå disse

  1. Videreføre den gode helsesituasjonen i rasen
    1. Fortsatt sterkt fokus på funksjon i avlsarbeidet
    2. Risikobegrensning ved å unngå at hanner får mange avkom i lav alder
    3. Sørge for bærekraftige populasjoner – se pkt. 2.
       
  2. Hindre rask innavlsøkning
    1. Unngå matadoravl. Sørge for at avlen spres på et bredt utvalg av populasjonen.
    2. Unngå kombinasjoner som gir høy innavlsøkning

 

Avlsregler øvrige helseutfordringer


Diabetes:
Tisper som utvikler diabetes under drektighet eller etter brunst skal ikke få flere kull.

Kombinasjoner av foreldredyr som har gitt avkom med diabetes skal ikke gjentas.

Hunder som har nære slektninger som har fått påvist diabetes, bør ikke pares med en partner som også har diabetes i sin nære familie.

Epilepsi
Hunder med epilepsi skal ikke brukes i avl. 

Kombinasjoner av foreldredyr som har gitt avkom med epilepsi skal ikke gjentas. 

Foreldre, søsken og avkom etter en hund med epilepsi kan få inntil 2 kull etter fylte fire år, gitt at de ellers har svært gode egenskaper. 

Dersom to eller flere hunder i samme kull har fått diagnosen epilepsi, bør ingen i kullet brukes i avl.

Hunder som har kjente tilfeller av epilepsi i sin linje, skal kun pares med hunder fra linjer uten kjente tilfeller av epilepsi.

Avlskontakter for jämthund kan kontaktes for veiledning. 

Øvrige tiltak

 

Generelle helsetiltak:
Avlsutvalget for jämthund fører registre over sykdomstilfeller i rasen, og krever helseerklæring fra eier for alle hunder som ønskes listet som godkjent avlshund på NEKF sin nettside.

Etter at en jämthund har fått tre kull, anbefaler NEKF at man avventer avkomsgranskning før den brukes i avl igjen. Dette gir sikrere utvelgelse av de beste avlsdyrene, og bedre seleksjon mot sykdom.  

Genetisk mangfold:
Fortsatt fokus på å spre avlen på et tilstrekkelig antall individer. NEKF publiserer lister over hanner som tilfredsstiller kravene i avlsprogrammet (inkludert utfyllende informasjon om individene), slik at et bredere spekter av potensielle avlshanner blir gjort kjent og tilgjengelige for tispeeiere. Når en hannhund har nådd øvre anbefalte grense for antall avkom, fjernes han fra listen. Dette skal stimulere til at oppdrettere heller velger mindre brukte hanner. 

NEKF har med hjelp av Aninova tatt i bruk et fagsystem som gir en god oversikt over hundene i populasjonen, og overvåker populasjonsparametre og faktorer som bidrar til innavl.

Fagsystemet beregner også slektskapsindeks, som skal gjøre det enklere prioritere genetisk viktige dyr i avl og bevare genetisk mangfold. Fagsystemet for avl er et verktøy for NEKF’s avlsutvalg og avlskontakter. 
 

Helse (sammendrag)

Jämthund anses som en funksjonell og frisk rase, uten arvelige lidelser av betydelig omfang.

Agria-statistikk (3):
Relativ risiko død: 0,9

Relativ risiko sykdom: 0,78

Vanligste årsaker til død: kreft og ulykker

Økt relativ risiko (død): ulykker, diabetes (kun tisper) og jursvulster

Vanligste årsaker til veterinærbesøk: skader, mage/tarm-problemer og plager i bevegelsesapparatet

Økt relativ risiko (veterinærbesøk): skader og ulykker, plager fra respirasjonsorganene1 og diabetes (tisper)

Traume thorax og plager øvre luftveier (antatt nesemidd)

Mange av plagene jämthund er mer utsatt for enn «gjennomsnittshunden», som skader og ulykker, er trolig knyttet til bruken av hundene. Man ser også en overhyppighet av hormonelt betinget diabetes hos tispene.  

Det sees enkelte tilfeller av epilepsi hos rasen.

Se utdypende helseinformasjon for flere detaljer. 

Helse (utdypende informasjon)

Forsikringsdata fra Agria Sverige viser at jämthund ofte går til veterinæren med ikke-arvelige plager, som trolig er knyttet til bruken av hundene: skader, påkjørsler og skader forårsaket av ville dyr (1). 

I tillegg til skader og ulykker, viser forsikringsstatistikk at kreft er blant de vanligste årsakene til død hos jämthund (2).

Forsikringsdata tilsier at jämthund totalt sett er mindre utsatt for kreft enn gjennomsnittshunden, men at jämthund-tisper har økt risiko for død på grunn av jursvulster enn en «gjennomsnittstispe». 

Jämthund har en del veterinærbesøk på grunn av plager i øvre luftveier (1), som kan skyldes både skader/fremmedlegemer, og at de sjekkes og/eller behandles oftere for nesemidd enn hunder av andre raser. 

Jamthund er genetisk disponert for hormonelt betinget diabetes (3, 4). Hos affiserte tisper oppstår kliniske tegn under etterbrunst eller drektighet (5). 

I tillegg til overnevnte diagnoser, skyldes en del av veterinærbesøkene for jämthund plager i bevegelsesapparatet, med en overvekt av forskjellige skader (1, 2). Til tross for belastning og skader i forbindelse med jakt, er jämthund likevel mindre utsatt for problemer i bevegelsessystemet enn gjennomsnittshunden. 

NEKF rapporterer at det forekommer enkelte tilfeller av epilepsi hos jämthund, som er en alvorlig sykdom for dem som rammes. Rasen har ifølge forsikringsstatistikk noe redusert risiko for epilepsi sammenlignet med gjennomsnittshunden (1), men på grunn av sykdommens alvorlighetsgrad og antatt moderate til høye arvegrad (6-8), er det likevel viktig med forebyggende tiltak. 


Genetisk mangfold:

Jämthund har en relativt stor populasjon i Norden generelt, og en mellomstor populasjon i Norge. Man ser en god del utveksling av genmateriale på tvers av de nordiske landene.

En studie fra USA viste et estimert gjennomsnittlig innavlsnivå hos jämthund, beregnet vha. DNA-markører, på 0.21 (9). Dette må betegnes som betydelig, men ligger likevel litt under gjennomsnittet for rasehunder i den aktuelle undersøkelsen.

For en del jakthundraser kan populasjonen i Norden og i for eksempel USA være nokså ulik, slik at resultater fra utenlandske undersøkelser ikke nødvendigvis er overførbare.

Rasen har i dag veldig god helse, men det er viktig å være føre var og forebygge rask innavlsøkning, for å unngå utfordringer i fremtiden. 

En rapport levert av Aninova i 2023 viser at et relativt stort antall hunder brukes i avl, og at det ikke er stor skjevfordeling mellom antall hanner og tisper som går i avl hvert år (10).

Kullstørrelsen ligger relativt stabilt på ca. 7 valper, som er et godt tegn. Beregninger av effektiv populasjonsstørrelse viser at denne ligger på et akseptabelt nivå, men indikerer også at det er noe ny innavl. For å begrense innavlsøkningen videre, er det viktig å fortsette å bruke et bredt spekter av populasjonen i avl og unngå matadoravl, samt å dele avlsmateriale på tvers av de nordiske landene. 

Lenke til aninova rapporten

Atferd

Det er viktig for hundenes velferd at de fungerer godt i det daglige. NEKF rapporterer at jämthunder stort sett er svært stabile og trygge hunder med godt gemytt. 

Referanser

  1. Agria. Swedish Elkhound, Agria Breed Profiles, Veterinary Care 2016-2021. 2024.
  2. Agria. Swedish Elkhound, Agria Breed Profiles, Life 2016-2021. 2024.
  3. Fall T. Characterisation of Diabetes Mellitus in Dogs. Uppsala: Swedish University of Agricultural Sciences; 2009.
  4. Fall T, Hamlin HH, Hedhammar A, Kämpe O, Egenvall A. Diabetes mellitus in a population of 180,000 insured dogs: incidence, survival, and breed distribution. J Vet Intern Med. 2007;21(6):1209-16.
  5. Fall T, Hedhammar A, Wallberg A, Fall N, Ahlgren KM, Hamlin HH, et al. Diabetes mellitus in elkhounds is associated with diestrus and pregnancy. J Vet Intern Med. 2010;24(6):1322-8.
  6. Viitmaa R, Cizinauskas S, Orro T, Niilo-Rämä M, Gordin E, Lohi H, et al. Phenotype, inheritance characteristics, and risk factors for idiopathic epilepsy in Finnish Spitz dogs. Journal of the American Veterinary Medical Association. 2013;243(7):1001-9.
  7. Nielen AL, Knol BW, van Hagen MA, van der Gaag I. [Genetic and epidemiological investigation of a birth cohort of boxers]. Tijdschr Diergeneeskd. 2003;128(19):586-90.
  8. Famula TR, Oberbauer AM, Brown KN. Heritability of epileptic seizures in the Belgian tervueren. J Small Anim Pract. 1997;38(8):349-52.
  9. Bannasch D, Famula T, Donner J, Anderson H, Honkanen L, Batcher K, et al. The effect of inbreeding, body size and morphology on health in dog breeds. Canine Medicine and Genetics. 2021;8(1):12.