Avlskrav (gjelder f.o.m. 01.07.2026)
 

NKKs etiske grunnregler for avl og oppdrett  gjelder alle raser og skal følges.

Hofteleddsdysplasi (HD):
Alle avlsdyr skal ha kjent HD-status. Kun hunder med HD-resultat A, B eller C kan brukes i avl. Hvis et av individene i kombinasjonen har HD C, skal samlet HD-indeks være over 200.

Ataksi:
Alle avlsdyr skal DNA-testes for arvelig ataksi: SEL1L (progressive early-onset cerebellar ataxia). Minst en av foreldredyrene må være helt fri for sykdomsallelet.* 

Antallsbegrensning:
Maksimalt 25 avkom kan registreres etter samme hund. Etter at maksimumsantallet er nådd, blir ytterligere valper etter hunden registrert med avlssperre. Se punkt 6.5 i regler for registrering av hund (lenke). 

*Følgende er unntatt fra kravet om kjent status: Bruk av utenlandske hunder, importert frossen sæd samt sæd fra NKKs sædbank som er frosset før restriksjonen tredde i kraft og hvor hunden ikke lenger er i live. Forutsetningen for unntaket er at utenlandsk hannhund/frossen sæd brukes på tispe som er fri for det aktuelle sykdomsfremkallende allelet.

Avlsanbefalinger


Hofteleddsdysplasi:
Samlet HD-indeks for en kombinasjon bør ligge over 200. 

Albueleddsdysplasi (AD):
Alle avlsdyr bør ha kjent AD-status. Kun hunder med AD-resultat 0 og 1 bør brukes i avl. Hunder med resultat 1 bør kun pares med hunder som er fri for AD.

Innavlsøkning:
Innavlsøkningen i enkeltkull, beregnet ved hjelp av en fem generasjoners stamtavle, bør sjelden overskride 3,125% og aldri overskride 6,25%.

Antallsbegrensning:
En hund bør ikke få mange avkom i lav alder. Generelt bør ikke en hannhund få mer enn halvparten av maksimalt antall avkom, før den har fylt 5 år. 

Prioriterte avlsmål og oppsummerte hovedtiltak for å nå disse
 

  1. Bevare rasens egenskaper slik de er i dag
    1. Fortsatt sterkt fokus på funksjon i avlsarbeidet
  2. Bevare genetisk variasjon
    1. Fortsatt streng kontroll på matadoravl. Avlen spres på et bredt utvalg individer
  3. Redusere forekomsten av lymfosarkom, diabetes og hudproblemer
    1. Konkretisere retningslinjene for avl på slektninger av syke hunder
    2. Risikobegrensning ved å forebygge at hunder får mange avkom i lav alder
    3. Kartlegge utbredelsen og fordelingen av lymfosarkom- og diabetestilfeller, slik at avlsrådet blir bedre rustet til å fraråde kombinasjoner som gir økt risiko for sykdom

Avlsregler øvrige helseutfordringer


Hudproblemer:
En hund med kroniske, tilbakevendende eller hyppige hudlidelser (inkludert atopi) og/eller ørebetennelser skal ikke brukes i avl. Det samme gjelder hunder som er avhengige av immunsupprimerende behandling eller må stå på svært streng diett, som anallergent fôr, for å være fri for kliniske symptomer.

Ørebetennelser hos hund har ofte sammenheng med allergi og atopi, og dette bør derfor tillegges særlig vekt i avlsarbeidet. Andre tegn på allergi eller atopi, som vedvarende kløe og hudbetennelser, skal også inngå i den samlede avlsvurderingen.

Dersom en frisk hund har fått avkom i to forskjellige kull med slike problemer, skal den ikke brukes videre i avl.

Dersom to eller flere hunder i samme kull har fått diagnostisert kroniske hudlidelser, skal ingen i kullet brukes i avl.

Kombinasjoner av foreldredyr som har gitt avkom med kroniske hudlidelser skal ikke gjentas.

Diabetes:
Hunder med diabetes skal ikke brukes i avl. 

Kombinasjoner av foreldredyr som har gitt avkom med diabetes skal ikke gjentas. 

Hunder som har nære slektninger som har fått påvist diabetes, bør ikke pares med en partner som også har diabetes i sin nære familie.

Lymfosarkom:
Avkom etter hunder som har fått påvist lymfosarkom, bør ikke pares med en partner som også har tilfeller av lymfosarkom i sin nære familie.

Dilatert kardiomyopati:
Hunder med dilatert kardiomyopati skal ikke brukes i avl. 

Kombinasjoner av foreldredyr som har gitt avkom med dilatert kardiomyopati skal ikke gjentas. 

Foreldre, helsøsken og avkom etter en hund med dilatert kardiomyopati kan få inntil to kull etter fylte 3 år, så lenge de først undersøkes med hjerteultralyd og kan fremlegge attest på at denne er uten unormale funn. Hjerteattesten har ett års varighet.

Hunder som har kjente tilfeller av dilatert kardiomyopati i sin linje, skal kun pares med hunder fra linjer uten kjente tilfeller av dilatert kardiomyopati. Avlsrådet for finsk støver kan kontaktes for veiledning. 

Alle oppdrettere/eiere som opplever å få tilfeller av dilatert kardiomyopati på foreldredyr eller avkom skal melde ifra til avlsrådet. 

Øvrige tiltak


Genetisk mangfold:
Rasen bør forvaltes på nordisk plan, med fortsatt jevn utveksling av genmateriale på tvers av landegrensene. 

Matadoravl må unngås (1), og et prioritert tiltak er å sette ned grensen til maksimalt 25 avkom som kan registreres etter samme hund (avkom som evt. fødes etter at grensen er nådd blir registrert med avlssperre). Det må opprettholdes fokus på å spre avlen på et bredt utvalg individer.

Helse (sammendrag)
 

Finsk støver anses å være en sunn og funksjonell rase uten arvelige lidelser av betydelig omfang. 

Agriastatisikk: *
Vanligste årsaker til veterinærbesøk:

Skader, fordøyelsesproblemer og kreft er de mest vanlige årsaken til veterinærbesøk. Deretter problemer i bevegelsesapparatet, hudproblemer og generelle symptomer på sykdom. Sykdom i øvre luftveier, reproduksjonslidelser forekommer også. Det er lav forekomst av øresykdommer, hjertesykdommer, urinveier og øyelidelser.

Finsk støver har 10 % lavere risiko for veterinærbehandling enn gjennomsnittet (relativ risiko: 0,9).

Tallene i parentes (f.eks. 2,0–3,0) viser hvor mange ganger høyere risiko rasen har sammenlignet med alle raser samlet. 1,0 betyr samme risiko som gjennomsnittshunden og 2,0 betyr dobbelt så høy risiko. 

Økt risiko betyr ikke nødvendigvis at sykdommen forekommer ofte, men at den opptrer oftere i denne rasen, sammenlignet med alle andre raser. 

  • Svært høy risiko (<3,5): Ingen kategorier 
  • Høy risiko (2,5-3,5): Inge kategorier
  • Moderat-høy risiko (2-2,5): Øvre luftveislidelser
  • Moderat risiko (1,5-2): Endokrinologiske lidelser
  • Lav risiko (1-1,5): Nedre luftveislidelser, infeksjoner


Vanligste årsaker til død:
Kreft er den mest vanlige dødsårsaken hos finsk støver, deretter skader. Endokrinologiske sykdommer, som diabetes og fordøyelsesproblemer forekommer også. 
Nedre luftveislidelser, lidelser i bevegelsesapparatet og generelle symptomer på sykdommer er sjeldent årsak til død hos finsk støver.

Finsk støver har høyere risiko for død enn gjennomsnittet, 65% (relativ risiko: 1,65).

Statistikken viser økt relativ risiko for disse at disse sykdommene fører til død hos rasen, men ikke nødvendigvis er de vanligste årsakene til veterinærbesøk. Sykdommene er imidlertid en viktig årsak til død hos rasen. 

Økt risiko betyr ikke nødvendigvis at sykdommen forekommer ofte, men at den opptrer oftere i denne rasen, sammenlignet med alle andre raser. 

  • Svært høy risiko (<3,5): Endokrinologiske lidelser og nedre luftveislidelser 
  • Høy risiko (2,5-3,5): Skader
  • Moderat-høy risiko (2-2,5): Ingen kategorier
  • Moderat risiko (1,5-2): Kreft og generelle symptomer på sykdom 
  • Lav risiko (1-1,5): Fordøyelsesplager


Se utdypende helseinformasjon for flere detaljer. 

*tolkes med forsiktighet, pga. lavt antall forsikrede dyr. Agria-statistikken er basert på svenske data, som utgjør en liten andel av totalt antall finske støvere (de fleste lever i Finland).

Helse (utdypende informasjon)


I 2024 ble det gjennomført en helseundersøkelse for finsk støver ved NMBU Veterinærhøgskolen (2). I denne fremkommer det at 92% av eierne er godt eller meget godt fornøyd med hundens helse, mens 4,4% vurderer helsen til middels, og 3,7% karakteriserer helsen som dårlig (2). 

I helseundersøkelsen oppgir 29% av eierne at hunden har hatt problemer med hud/pels/øre (2). Blant disse er det flest anmerkninger på kløe/hudirritasjon, ørebetennelse og såre poter. 6,3% av hundene har fått diagnosen allergi hos veterinær, og for 1,9% av hundene er allergi mistenkt av eier. I forsikringsstatistikk fra Agria ser man imidlertid ingen overhyppighet av kløe, allergi eller ørebetennelse hos finsk støver sammenlignet med «gjennomsnittshunden» (3). 

Agria-statistikken for finsk støver viser at rasen har noe økt risiko og går oftere til veterinær enn gjennomsnittshunden for endokrine sykdommer (3, 4). Dette er som oftest diabetes. Diabetes er likevel ikke blant de vanligste årsakene til at en finsk støver går til veterinær. I helseundersøkelsen oppgir kun to eiere at hunden deres har denne diagnosen (2). Diabetes er imidlertid en viktig årsak til død hos rasen (4).

Videre viser Agria-statistikken en del tilfeller av kreft hos finsk støver (3, 4). Blant kreftrelaterte årsaker til veterinærbesøk er hudsvulster hyppigst forekommende, men hudsvulster forekommer ikke oftere hos finsk støver enn hos andre raser (3). Statistikken viser økt relativ risiko for lymfosarkom, men heller ikke hos finsk støver er lymfosarkom blant de vanligste årsakene til veterinærbesøk. Lymfosarkom er imidlertid en viktig årsak til død hos rasen (4). 

At lymfosarkom og diabetes utpeker seg som dødsårsaker i forsikringsstatistikken til tross for at det er sjeldne diagnoser, kan gjenspeile at spesielt lymfosarkom har dårlig prognose, og at ingen av lidelsene er forenelige med et aktivt liv som jakthund. Skader og ulykker er også vanlige dødsårsaker hos finsk støver (4). I helseundersøkelsen er dødsårsak oppgitt for 50 hunder (2). Kreft, «alderdom», allergi og «annet» er de hyppigste enkeltårsakene blant disse.

I forsikringsstatistikken fra Agria kommer skader (spesielt hudskader) og sykdom i øvre luftveier ut som både hyppig forekommende, og som plager finsk støver er spesielt disponert for (3). Dette er et typisk «jakthundbilde», og kan kanskje forklares med risiko for småskader under jakt, samt nesemiddbehandling.

Ifølge forsikringsstatistikken har finsk støver redusert risiko for plager i alle deler av bevegelsesapparatet sammenlignet med en gjennomsnittlig hund (3). Tidligere var arvelig ataksi (ustøhet) et problem hos rasen. Affiserte individer utviklet alvorlige nevrologiske tegn allerede ved to måneders alder og ble avlivet på grunn av rask forverring og dårlig prognose (5). I dag er allelet som forårsaker sykdommen kjent (5), og det er mulig å unngå at det fødes valper med ataksi ved å DNA-teste foreldredyr og unngå å pare to bærere. 

NHKF har fått rapport om ett enkelt tilfelle av hjertesykdommen dilatert kardiomyopati (DCM), men det er ingen indikasjoner på dette er et utbredt problem i rasen (3). NHKF har iverksatt tiltak for å forebygge at problemet øker i omfang (6). 

Reproduksjon: 
Tallene viser at naturlig paring fortsatt dominerer og har holdt seg stabilt på svært høye nivåer, mens inseminering har ligget omtrent uendret på et lavt nivå. Fødselsmetodene har endret seg med en tydelig nedgang i normal fødsel og en økning både i keisersnitt og kombinasjonsfødsler. Samtidig ser vi en svak økning i gjennomsnittlig kullstørrelse.

  • Paringsmetode (2016–2019 vs. 2020–2024):

Naturlig paring har holdt seg stabilt på 93,8% - 93,9%
Inseminering har ligget omtrent uendret på 6,2% -6,1%

  • Fødselsmetode (2016–2019 vs. 2020–2024):

Normal fødsel har gått ned fra 83,1% til 74,8%
Keisersnitt har økt fra 9,2% til 13,0%, mens kombinasjonen «normal og keisersnitt» har gått opp fra 7,7% til 12,2%

  • Gjennomsnittlig kullstørrelse (2007-2011vs. 2020–2024):

Har økt noe fra 6,3 valper til 6,6 valper

Genetisk mangfold


Finsk støver er en relativt liten rase i Norge (7), men den totale populasjonen Norden er betydelig større. Av totalt 842 finske støvere registrert i Norge i årene 2019-2023, var 89 importert fra Sverige og 21 importert fra Finland, noe som utgjør 13% av den totale populasjonen. Rasen bør forvaltes på nordisk plan, med jevn utveksling av genmateriale på tvers av grensene. 

Finsk støver har siden 2016 hatt en grense på maksimalt 33 avkom som kan registreres etter en hund (8). Dette tallet tilsvarer 4% av totalt antall finske støvere registrert i NKK i årene 2019-2023. Ettersom matadoravl er blant de viktigste årsakene til tap av genetisk variasjon i rasepopulasjoner (1), er den relativt strenge matadorgrensen et svært positivt tiltak.

I perioden 2020–2024 ble det registrert 761 individer i Norge fordelt på 115 kull. Av disse kullene ble det brukt 164 unike avlshunder, noe som tilsvarer 21,6% av den totale populasjonen.

Av avlshundene ble 114 hunder brukt én gang (69,5%) og 50 hunder brukt gjentatte ganger (30,5%). Fordelingen mellom hanner og tisper brukt i avl er god, 76 unike hannhunder og 88 unike tisper ble brukt i avl. Dette betyr at en hannhund, over en femårsperiode i snitt ble brukt på 1,51 tisper og fikk 1,51 kull per hannhund i perioden. (7)

Utenlandske undersøkelser har estimert en gjennomsnittlig genomisk innavlsgrad for finsk støver på 23% (9). Dette må anses som høyt, men ligger likevel så vidt under snittet for rasehunder i den aktuelle studien. 

Atferd


I helseundersøkelsen fra 2024 svarte 93% av eierne at de er godt eller meget godt fornøyd med hundens generelle atferd, mens 5,6% er middels fornøyd og 1,4% vurderer hudens atferd som dårlig (2). NHKF opplever finske støvere som generelt trygge og omgjengelige hunder, som fungerer godt både på jakt og i familien. 

Målsettingen er å avle hunder med:

  • Godt temperament og høy grad av sosial trygghet
  • Høy terskel for frykt og stress
  • Fravær av uberettiget aggressivitet
  • God konsentrasjonsevne og samarbeidsvilje
 
Kilder
  1. Leroy G. Genetic diversity, inbreeding and breeding practices in dogs: results from pedigree analyses. Veterinary journal (London, England : 1997). 2011;189(2):177-82.
  2. Lingaas F. Helse- og atferdsundersøkelsen hos finsk støver. 2024.
  3. Agria. Finnish hound, Agria Breed Profiles, Veterinary Care 2016-2021. 2024.
  4. Agria. Finnish hound, Agria Breed Profiles, Life 2016-2021. 2024.
  5. Kyöstilä K, Cizinauskas S, Seppälä EH, Suhonen E, Jeserevics J, Sukura A, et al. A SEL1L mutation links a canine progressive early-onset cerebellar ataxia to the endoplasmic reticulum-associated protein degradation (ERAD) machinery. PLoS Genet. 2012;8(6):e1002759.
  6. Avlsrådet finskstøver. Info fra avlsrådet vedrørende innmeldte sykdomstilfeller  [Available from: Info-fra-avlsradet-vedrorende-innmeldt-sykdomstilfelle-2023.pdf]
  7. Dogweb [Internet]. Available from: https://www.dogweb.no/hundedatabase/
  8. Norsk Kennel Klub. Regler for registrering av hund (gyldig fra 01.07.2024). 2024.
  9. Bannasch D, Famula T, Donner J, Anderson H, Honkanen L, Batcher K, et al. The effect of inbreeding, body size and morphology on health in dog breeds. Canine Medicine and Genetics. 2021;8(1):12.