Avlskrav (gjelder f.o.m. 01.07.2026)
 

NKKs etiske grunnregler for avl og oppdrett gjelder alle raser og skal følges.

Antallsbegrensning:
En hund skal ikke ha flere enn totalt 50 avkom. Etter at maksimumsantallet er nådd, blir ytterligere valper etter hunden registrert med avlssperre. Se punkt 6.5 i regler for registrering av hund.

Avlsanbefalinger


Genetisk variasjon:
Kombinasjoner av foreldredyr bør ikke gjentas.

Innavlsgrad:
Innavlsøkning i enkeltkull bør ikke overskride 3,125%, beregnet basert på 5 generasjoners stamtavle.

Antallsbegrensning:
En hannhund bør ikke få mer enn halvparten (25) av maksimalt antall avkom, før den har fylt 5 år.

Prioriterte avlsmål og oppsummerte hovedtiltak for å nå disse

  1. Videreføre den gode helsesituasjonen i rasen
    1. Fortsatt sterkt fokus på funksjon i avlsarbeidet
  2. Bevare genetisk variasjon
    1. Matadoravl må unngås. Avlen spres på et bredt utvalg individer.
  3. Redusere forekomsten av lungeødem
    1. Retningslinjene for avl på hunder med syke slektninger vurderes kontinuerlig
    2. Risikobegrensning ved å forebygge at hunder får mange avkom i lav alder
    3. Fortsette å kartlegge utbredelsen og fordelingen av lungeødem slik at avlsrådet blir bedre rustet til å fraråde kombinasjoner som gir økt risiko for sykdom

 

Avlsregler øvrige helseutfordringer


Lungeødem/jaktødem:
Hunder som får påvist lungeødem, skal ikke brukes i avl.

Kombinasjoner av foreldredyr som har gitt avkom med lungeødem skal ikke gjentas.

Hunder som har to eller flere helsøsken eller avkom som får påvist lungeødem, skal utelukkes fra videre avl.

Hunder som har kjente tilfeller av lungeødem i nær familie, skal kun pares med hunder fra linjer uten kjente tilfeller av lungeødem. Avlsrådet kan kontaktes for veiledning.

Rapportering av lungeødem skal gjøres når ødem har inntruffet gjentakende ganger. Rapporten til avlsrådet skal vedlegges tilstandsrapport og attest fra veterinær. Skjema og retningslinjer for rapportering finnes på www.drever.no.

Forbensproblemer:
Hunder som er operert for forbensproblemer, skal ikke brukes i avl.

Kombinasjoner av foreldredyr som har gitt avkom som må opereres for forbensproblemer, skal ikke gjentas.

Rette, parallelle forben skal etterstrebes i avlsarbeidet.

Øvrige tiltak


Generelle helsetiltak:
Avlsrådet for drever registrerer avlshunder og godkjenner kombinasjoner av avlsdyr, og får på den måten mulighet til å fraråde kombinasjoner som gir økt risiko for sykdom hos avkom. Ordningen gir også en kontroll på at ikke enkelte hunder brukes for mye, spesielt i ung alder.

Genetisk mangfold:
Avlsrådet for drever har fokus på å bevare genetisk mangfold. Klubben anbefaler ikke gjenparing av samme kombinasjon, og fraråder at hannhunder som allerede har mange avkom brukes igjen.  Det finnes en liste over godkjente hannhunder på www.drever.no slik at det er mulig for oppdrettere å ha oversikt over hvilke hanner som er tilgjengelige, og hvor mange kull de har hatt. For å unngå matadoravl vil avlsrådet for drever fjerne hunder fra hannhundlistene etter at øvre anbefalte grense for maksimalt antall avkom er nådd.

Atferd:
Hunder som er aggressive skal ikke brukes i avl.

Helse (sammendrag)
 

Dreveren anses som en funksjonell og frisk rase, men med noe forekomst av lungeødem. Det er tett samarbeid med Sverige og Finland for å få bedre innsikt i problematikken rundt arv og miljø ved forekomst av ødem.

Agriastatistikk:

Vanligste årsaker til veterinærbesøk:
Fordøyelsesplager, skader, generelle symptomer på sykdom og plager i bevegelsesapparatet er de mest vanlige årsaken til veterinærbesøk. Deretter reproduksjonsproblemer hos tispe, kreft, hudproblematikk og problemer med luftveier. Øye- og øreproblemer forekommer, men i mindre grad enn de ovennevnte kategoriene.

Drever har 20% lavere risiko for veterinærbehandling enn gjennomsnittet (relativ risiko: 0,8).

Tallene i parentes (f.eks. 2,0–3,0) viser hvor mange ganger høyere risiko rasen har sammenlignet med alle raser samlet. 1,0 betyr samme risiko som gjennomsnittshunden og 2,0 betyr dobbelt så høy risiko.

Økt risiko betyr ikke nødvendigvis at sykdommen forekommer ofte, men at den opptrer oftere i denne rasen, sammenlignet med alle andre raser.

  • Svært høy risiko (<3,5): Ingen kategorier med høy risiko
  • Høy risiko (2,5-3,5): Luftveisproblemer
  • Moderat-høy risiko (2-2,5): Ingen kategorier
  • Moderat risiko (1,5-2): Ingen kategorier
  • Lav risiko (1-1,5): Reproduksjonsproblemer


Vanligste årsaker til død:
Skader er den mest vanlige dødsårsaken hos drever, deretter kreft. Fordøyelsesproblemer, lidelser i bevegelsesapparatet og generelle symptomer på sykdom forekommer også.
Reproduksjonsproblemer, urinveier, endokrinologiske- og nevrologiske sykdommer er sjeldent årsak til død hos drever.

Drever har 13% lavere risiko for død enn gjennomsnittet (relativ risiko: 0,87).

  • Svært høy risiko (<3,5): Ingen kategorier
  • Høy risiko (2,5-3,5): Skader
  • Moderat-høy risiko (2-2,5): Ingen kategorier
  • Moderat risiko (1,5-2): Ingen kategorier
  • Lav risiko (1-1,5): Endokrinologiske lidelser, reproduksjon hos tispe

Se utdypende helseinformasjon for flere detaljer.

Helse (utdypende informasjon)

 

Forsikringsdata fra Agria Sverige viser at dreveren oftest går til veterinæren med mage-tarm-problemer og skader (1).

Dreveren har økt relativ risiko for sykdom i respirasjonssystemet. Dette antas å skyldes lungeødem som er et kjent problem i rasen. Tilstanden er potensielt dødelig og må tas i betraktning i sammenheng med avlsarbeid (2). Rasen har også registrerte tilfeller av lidelser i øvre luftveier, som antas å ha en sammenheng med at rasen er en jaktrase og utsatt for nesemidd. Dette ikke er uvanlig for jakthunder. (2)

Forsikringsdata fra Agria Sverige viser også at dreveren har generelt lav risiko for skjelettproblemer, men når dette oppstår er det som oftest problemer knyttet til misdannelser i skjelettet (1). Dette er primært knyttet til forbensproblemer, som short-ulna syndrom og på sikt sekundær artrose i albueledd (3).

Reproduksjon:
Tallene viser økt bruk av naturlig paring og en liten nedgang i inseminering. Fødselsmetodene har endret seg med en økning i keisersnitt og en tydelig økning i kombinasjonsfødsler. Samtidig ser vi en liten økning i gjennomsnittlig kullstørrelse.

  • Paringsmetode (2016–2019 vs. 2020–2024):
    Naturlig paring har økt fra 91,7 % til 93,2 %.
    Inseminering har gått ned fra 8,3     % til 6,8 %
     
  • Fødselsmetode (2016–2019 vs. 2020–2024):
    Normal fødsel har gått ned fra 85,0% til 73,2%
    Keisersnitt har økt fra 5,8% til 9,8%, mens kombinasjonen «normal og keisersnitt» har gått opp fra 9,2% til 17,1%.
     
  • Gjennomsnittlig kullstørrelse (2007-2011vs. 2020–2024):
    Det har økt noe fra 5,7 valper til 6,2 valper


Genetisk mangfold
 

Dreveren har en mellomstor populasjon i Norge og Norden, med 262 hunder registrert i 2024 og 1313 registrerte hunder i perioden 2020-2024 (4). Man ser en god del utveksling av genmateriale på tvers av de nordiske landene. Rasen har i dag god helse, men det er viktig å være føre var og forebygge rask innavlsøkning, for å unngå utfordringer i fremtiden.

Statistikk fra NKK viser av at disse 1313 registrerte individene er det 205 unike avlshunder som er brukt i avl. Noe som tilsvarer 19,6% av den totale populasjonen.

Av disse avlshundene er 165 hunder brukt én gang, tilsvarende 64,2% av avlshundene og 92 hunder er brukt gjentatte ganger, noe som utgjør 35,8% av avlshundene.

Tallene viser at det har blitt brukt 108 unike hannhunder og 149 unike tisper på 205 kull i perioden 2020-2024, det betyr at i norskfødte drever-kull over en femårsperiode, har en hannhund i snitt blitt brukt på 1,8 tisper og fått 1,9 kull per hannhund.

Fordelingen mellom hanner og tisper brukt i avl er god (4).

Atferd


Dreveren har som regel et godt og stabilt temperament. NHKF opplever enkelte tilfeller av drevere som er harde og tøffe i gemyttet, hvilket er uønsket.

Målsettingen er å avle hunder med:

  • Godt temperament og høy grad av sosial trygghet
  • Høy terskel for frykt og stress
  • Fravær av uberettiget aggressivitet
  • God konsentrasjonsevne og samarbeidsvilje

 

Referanser:

  1. Agria. Drever, Agria Breed Profiles, Veterinary Care 2016-2021. . 2024.
  2. Viitanen SJ, Gehani SM, Tilamaa AM, Rajamäki MM, Veldhuizen RAW. Biophysical properties of alveolar surfactant in drever dogs with hunting associated pulmonary edema. Acta Vet Scand. 2024;66(1):24.
  3. Marcellin-Little D. Limb deformities in dogs: the role of the primary care veterinarian. Illinois State Veterinary Medical Association. 2020.
  4. Dogweb [Internet]. Available from: https://www.dogweb.no