Tekst: Anne L. Buvik Foto: Philouska Dog Sport Photography

Mange fikk med seg at det var Europavinnerutstilling i Paris sist helg. Men det ble også avviklet offisielt VM i Dog Dancing i regi av FCI, Heelwork to music & freestyle FCI World Championship. Det konkurreres i to ulike grener, Freestyle og Heelwork to Music. Norge hadde to deltakere i HTM.

Jessica har drevet med sporten siden den ble fikk offisiell status i Norge i 2010. Faktisk vant hun den aller første offisielle konkurransen med en cavalier king charles spaniel. Etter hvert ble det border collie:

-  Min første border collie var en omplasseringshund. Vi fikk til et veldig godt samarbeid, og med ham vant jeg min første VM-medalje, da jeg tok sølv under VM i Finland i 2014. Samme år tok jeg sølv i Nordisk på Dogs4All på Lillestrøm, men det ble hundens siste store konkurranse, da han etter hvert ble skadet og jeg mistet ham, forteller Jessica.

Men flere border collies ble det, i dag har hun tre, hvorav en egenoppdrettet ung hund. 

- Storm kjøpte jeg i 2017, han er halvbror til min første border collie, så det var også en følelsesmessig forbindelse. Han har blitt en fantastisk hund på alle måter! Når man ber meg beskrive hans gode og dårlige sider, må jeg bare innrømme at jeg ikke finner noen dårlige, ler Jessica.

- Han er miljøsterk, vennlig, elsker jobben sin, er en fantastisk gjeterhund og jager ikke dyr han møter. Kort sagt, en herlig og veldig enkel hund, og han går aldri tom for energi, forteller hun. I 2019 tok de sin første VM-medalje sammen, da det ble sølv. Og nå var det tid for å gå helt til topps.

VM-konkurransen i Paris bestod av en kvalifisering med 40 deltakere, hvorav ti gikk til søndagens finale. I kvalifiseringen ble Jessica og Storm nummer to.

- Det var en veldig godt gjennomført konkurranse, selv om hunden ble litt forstyrret på vei inn i arenaen og var en tanke stresset i starten. Men i søndagens konkurranse hevet vi oss mange hakk, og vi leverte vårt livs program. Jeg hadde en helt fantastisk følelse da vi var ferdige. Det høres kanskje litt dumt ut, men for meg var det litt likegyldig om jeg vant eller ble nummer to eller tre – bare følelsen av å ha prestert så bra, var en stor opplevelse. Den kommer jeg til å leve lenge på, understreker Jessica. 

En fransk ekvipasje kom på andreplass, mens det ble svensk på tredje. Og selvsagt er det stas å vinne:

- Jeg er kjempestolt, det ville være feil å påstå noe annet. Et stort høydepunkt i min karriere. Jeg har ennå vondt for å tro at det virkelig skjedde, understreker Jessica.

Og for den som måtte lure: Selvsagt ligger det utrolig mange trenings- og forberedelsestimer bak.

- Ja, det gjør det. Jeg tror, med tanke på alt fra å planlegge og tenke ut programmet, få på plass musikken, trene det inn og få på plass alle små detaljer, at jeg kan si at forberedelsene har pågått i to år. Koronaperioden med all uvissheten gjorde jo også sitt til å sette en bremse på planlegging og fremdrift. Programmet vårt er teknisk vanskelig, så ja, det har gått med enormt med tid og energi. Men når man så lykkes, er det ikke vanskelig å si at det var verd det!

- Hvilke planer har du nå for deg og Storm?

-  Nå skal vi unne oss noen ukers pause. Men senere i år er det åpent europamesterskap i Nederland, og så er det Nordisk mesterskap. Det får kanskje holde for denne sesongen. Men Storm er ennå ikke fylt fem år, så vi bør ha mange gode år igjen, avslutter den nybakte verdensmester i Heelwork to Music.