Norsk seier i freestyle på Crufts, tredjeplass i agility

Tekst: Anne L. Buvik

For det var ikke bare i utstillingsringen at det ble et uforglemmelig suksessrikt Crufts for norske hunder. Både i freestyle (dog dancing) og agility leverte norske ekvipasjer historisk bra prestasjoner. Selv om størstedelen av hundene på Crufts er der for å konkurrere i utstillingsringen, er det også en rekke andre konkurranser, som lydighet, agility, freestyle og flyball, for å ha nevnt noe. Lydighetshundene har offisielle klasser, de andre konkurransene har ikke samme formelle status, men innebærer likevel knallhard konkurranse og prestasjoner i verdensklasse for å nå til topps. Og deltakerne blir euforiske når det snakker om atmosfære og opplegg.

Trangt nåløye

- Jeg har en gang tidligere konkurrerte på Crufts med Vega, da ble det en 5. plass, og jeg må si dette er en helt, helt spesiell opplevelse. Det er bare 12 ekvipasjer fra hele verden som får komme hit. I Norge er det slik at det kun er norgesmesteren som får muligheten, men det er ikke selvsagt at man får være med, uansett. Man må søke, og håpe på å bli tatt ut. Og jeg var heldig og fikk være med, sier en fornøyd Marianne Methi, på vei hjem gjennom Europa etter nesten to uker på veien.

For den profesjonelle hundetreneren kombinerte reisen blant annet med å holde kurs i England i forkant. Dessuten fikk hun med seg flere andre konkurranser på Crufts, som det nasjonale mesterskapet i freestyle og Heelwork to Music før hun selv skulle i ilden.

Marianne og Vega stilte som første ekvipasje, noe hun hadde fått vite ikke var noen fordel, da dommerne normalt ikke har satt karakternivået før noen ekvipasjer har vært i aksjon. Men Marianne og ni år gamle Vega satte virkelig standarden, og poengsummen holdt helt inn.

Du kan se utdrag av hennes program her:

Crufts 2022 - THIS is what dreams are made of - YouTube

Tårevåt seierseremoni

- Men det var ekstremt jevnt, jeg vant med 0,01 poeng. Det var helt likt med den kanadiske ekvipasjen, men jeg fikk høyere score i elementet musikk og fortolkning, og dermed vant jeg, sier Marianne, som dog opplevde at seieren fikk en liten bismak. Den kanadiske hundeføreren oppførte seg ikke spesielt sportslig, da hun lenge trodde det var hun som hadde vunnet, og ikke tok den endelige avgjørelsen bra.

- Men det var en bagatell. For meg var det et stort øyeblikk, uten tvil høydepunktet i min karriere, understreker Marianne, som lot tårene få fritt utløp ved innmarsj og seiersseremoni. Og en god stund etterpå. Henne kostyme innebar at hun hadde blåfarge i ansiktet, så det ble både rødt og blått etter hvert!

Takk til Vega

En av grunnene til at tårene fikk fritt utløp, var at dette var Vegas siste internasjonale konkurranse. Marianne beskriver hunden som unik, og en en-gang-i-livet-hund. Den har en fantastisk merittliste, og en lang rekke godkjenninger og titler, blant annet som gjeter- og besøkshund. I tillegg har den vært med i mange filmer og teateroppsetninger. Utseendemessig skiller hun seg noe fra en «vanlig» border collie, da hun er en såkalt «bartete» (lett strihåret) border collie. Det gjør at mange tror hun er en bearded collie, og Marianne legger ikke skjul på at det var en liten utfordring å få den nødvendige utstillingspremien («Good») for å utløse brukschampionatene. Men det ordnet seg til slutt.

- Grunnen til at hun ikke lenger skal konkurrere, er en liten hjertefeil. Hun fungerer helt fint og behøver ikke medisiner, men jeg vil ikke lenger anstrenge henne med all den treningen som er nødvendig for å hevde seg på internasjonalt nivå. Så nå skal hun få trappe ned og få en flott alderdom med passe tilrettelagt aktivitet. Så vi gir oss på topp, noe som også er en passende karriereavslutning for en så spesiell hund, sier en strålende fornøyd Marianne Methi, som også har andre hunder i trening. Så hvem vet, kanskje kommer hun tilbake på det grønne teppet på Crufts om ikke så lenge!

3. plass i finalen

Dit kan også Robert Bratt-Hveding Gabrielsen tenke seg å komme tilbake. Han var Norgesmester i agility i fjor sammen med border collien Søs, hvis fulle navn er Jenzan Søs Narjana. Robert og mannen Tarjei Bratt-Hveding har tidligere vært på Crufts og deltatt på utstillingen med sine engelske toy terriers. Men dette var første gang som deltaker i agility.

- I det første løpet fikk jeg en fjerdeplass, så en 10.plass, etter en feil på stigen. Det holdt likevel til en 4. plass sammenlagt og dermed en plass i finalen. Der klaffet det skikkelig godt, og vi ble nummer tre og fikk plass på pallen. En uforglemmelig opplevelse, understreker Robert.

Robert Bratt-Hveding Gabrielsen og Søs tok steget opp på seierspallen i agility Large på Crufts. Foto: Flick.digital 2022

I likhet med Marianne Methi fremholder har Crufts som et helt unikt sted, for alle med interesse for hund, uansett konkurransegren.

- Jeg har deltatt i EM og VM, men arenaen på Crufts, intimiteten, publikum og det store fokuset gjør det til noe helt spesielt. Det blir også sendt på nasjonalt tv, slik at fokuset på ekvipasjene blir helt enormt, sier han.

- Det er også et helt sømløst, med timing på minuttet og alt går på skinner. Å vente utenfor inngangen til arenaen på at det skal bli din tur, og så bli annonsert, er et skikkelig kick, sier han.

Fullt fokus og mye trening

Men når konkurransen er i gang, er det fullt fokus.

- Jeg er flink til å stenge ute omgivelsene og bare konsentrere meg om hunden, uansett omgivelser eller nivå på konkurransen, og slik fungerte det også denne gangen, sier han. Og Søs gjorde jobben, hun også.

Robert legger ikke skjul på at det er mange, mange timers arbeid bak suksessen, både for han og Tarjei, som konkurrerer på samme nivå, også han nå med en border collie.

- Vi har bygget en egen treningshall hjemme på eiendommen, og vi trener mye og systematisk. Det må til om man skal hevde seg i toppen internasjonalt i denne sporten, sier han.

I slutten av juli skal både han og Tarjei delta i Europamesterskapet i Belgia. Selv betegner han denne konkurransen som kanskje verdens hardeste, på grunn av det høye nivået i Europa.

- Det er sesongens hovedmål. Men plasseringen på Crufts vekter jeg veldig høyt i min karriere til nå, kanskje aller høyest, avslutter han.