Høringssvar fra NKK - dyrevelferdsloven
Landbruks- og matdepartementet har foreslått å gjøre endringer i dyrevelferdsloven. Lovendringene som er foreslått gjelder blant annet § 25 om avl.
I høringsnotatet foreslår departementet en presisering av ordlyden i § 25 om avl i dyrevelferdsloven, slik at det tydelig skal fremgå at blant annet raseklubber er omfattet av bestemmelsen, og at klubbene kan pålegges plikter for å ivareta formålet med bestemmelsen.
NKK er imidlertid usikre på hvordan det å innlemme raseklubber direkte i avlsparagrafen er tenkt å bidra til bedre avl. Vi ser derfor et klart behov for en del avklaringer knyttet til det fremlagte høringsforslaget.
NKK og raseklubbene jobber godt og grundig med avl og helse, men verken NKK eller raseklubbene er avlsorganisasjoner, og vi lager ikke kriterier for valg av avlsdyr på den måten departementet legger til grunn i sitt høringsnotat. NKK og raseklubbene eier ingen dyr, og har ingen myndighet til å bestemme over hvilke dyr som benyttes i avl.
Vi kan lage overordnede kriterier for hvilke dyr som kan registreres i vårt system, men har ingen sanksjonsmuligheter mot dem som avler i strid med våre regler og retningslinjer, utover å nekte registrering eller medlemskap.
Målet med avlsarbeidet som gjøres i NKK og raseklubbene er å støtte oppdrettere som velger å registrere sitt/sine kull hos oss med å avle frem hunder som kan leve et langt og sunt liv til glede for seg selv, sine eiere og samfunnet. NKK og raseklubbene kan lage overordnede kriterier for hvilke dyr som kan registreres i vårt system, men har ingen sanksjonsmuligheter mot dem som avler i strid med våre regler og retningslinjer, utover å nekte registrering eller medlemskap.
Ingen kontroll på oppdrettere som avler utenfor NKK
Ved å trekke raseklubbene inn i lovverket legger myndighetene opp til å stille konkrete krav som kun gjelder for raseklubbene og oppdrettere som forholder seg til NKK og raseklubbens avlsstrategier.
Da det per i dag ikke føres noen oversikt over de som avler utenfor NKK-systemet, kan i prinsippet all denne avlen foregå «bak lukkede dører». Noe som vil være svært uheldig. NKK mener derfor obligatorisk ID-merking og et hunderegister må på plass før en endring av dyrevelferdsloven. Slik at det blir offentlig tilgang til identitetskontroll og helseopplysninger på alle hunder som bor i Norge, og for alle hunder som benyttes i avl og deres avkom.
Så lenge dette ikke er på plass frykter NKK at flere oppdrettere vil velge å stå utenfor NKK-systemet, noe som reduserer antall oppdrettere som får informasjon og opplæring gjennom NKK, og også reduserer antall kull NKK vurderer opp mot våre etiske grunnregler for avl.