Av Astrid Indrebø, veterinær fagsjef og leder av NKKs helseavdeling / Kristin Wear Prestrud, veterinærkonsulent i NKK

 Mattilsynet, Den norske veterinærforening, Rådet for dyreetikk og NOAH var invitert til å holde innlegg, i tillegg til en representant for norske eksteriørdommere samt vår egen veterinære fagsjef. Hundeinstruktør Anne Woldmo ble invitert for å få mulighet til å legge frem sine synspunkter bakgrunn av utspill i pressen de siste dagene før seminaret. Vi ønsket at flest mulig aktører skulle få mulighet komme frem med sine innspill, og vi ønsket å legge grunnlaget for et konstruktivt samarbeid for hundevelferd og helse.

Seminaret samlet 120 engasjerte deltagere som fikk en svært utbytterik dag.

Bakgrunn

Utstrakt kritikk mot rasehunder og deres påstått dårlige helse og sviktende velferd har vært et hett tema i massemedia og på sosiale medier den siste tida. Det har vært et sterkt mediafokus på rasetypiske eksteriørtrekk som kan bli en trussel mot hundens helse og velferd dersom de overdrives. Mattilsynet har signalisert at de ønsker en tettere oppfølging av NKK mhp håndtering av helsespørsmål og avl for funksjonell bygning hos rasehunder. Det er behov for å bygge et bilde av NKK som viser at vi følger med og deltar i samfunnsdebatten rundt sunn hundeavl, uheldige eksteriørtrekk og arvelige sykdommer hos hund, og at noen av NKKs store satsingsområder og fanesaker er helse, sunnhet og velferd.

NKK er glad for at samfunnet setter fokus på avl, helse og velferd hos hund. Vi trenger «vaktbikkjer» som hjelper oss i arbeidet for god dyrevelferd! Vi må ikke sovne eller hvile på våre laurbær og tro at alt er bra, for det er det ikke. Det er mange dyktige oppdrettere tilknyttet NKK-systemet, men ikke alle er like bevisste på sunn avl og velferd. Vi ser i Norge og i det øvrige Europa at det produseres et stadig økende antall av uregistrerte rasehunder og blandingshunder av kommersielle oppdrettere som i mange tilfeller vet lite om helse, velferd og sosialisering av hunder. Men hva kan NKK gjøre med dette? Alene kan vi gjøre altfor lite; sammen med myndigheter, fagfolk og dyrevelferdsorganisasjoner kan vi gjøre mye mer. Vi har alle samme mål: Dyrevelferd og glede!

Seminaret ble åpnet av NKKs administrerende direktør, Trine Hage. Hun satte søkelyset på at NKK er en av landets største frivillige organisasjoner, vi er hundeeiernes organisasjon – ikke en oppdretterorganisasjon. Vi arbeider for velferd og glede både hos hund og eiere. Aktivitet tilpasset den enkelte hunderase er grunnleggende for god dyrevelferd. Alle hunder trenger aktivitet – uansett rase. Passivitet og mangel på samvær gir dårlig velferd. NKK registrerer rasehunder, og vi setter krav til avlsdyr i samarbeid med raseklubbene. Vi registrerer en rekke helseresultater, og disse er tilgjengelige for alle våre medlemmer i en åpen database. Vi er en frivillig organisasjon som satser på opplæring, kunnskap og respekt fremfor tvang og strenge restriksjoner. Det er frivillig å være med oss. For de som står utenfor gjelder «kun» landets lover.

NKKs veterinære fagsjef og leder av Helseavdelingen, Astrid Indrebø, snakket engasjert om NKKs mangeårige arbeid for helse og velferd, om hefter og bøker vi har laget, om kurs og seminarer over vårt langstrakte land, om entusiasmen blant oppdrettere som ønsker å lære. Hovedtema var at det skal være sunt å være vakker! Rasestandarden for chihuahua ble brukt som et eksempel på utvikling gjennom de siste 30 årene. Åpen fontanell (populært kalt «høl i hue») var for 30 år siden typisk for rasen. Nå er dette en diskvalifiserende feil. Forandringer har skjedd gjennom flere revideringer av standarden for at oppdretterne skal kunne selektere sine avlsdyr og tilpasse seg de nye reglene; det tar generasjoner å forandre en rase. Men sunne rasestandarder har kun effekt på registrerte hunder – og størst effekt på hunder som går på utstilling! Og vi vet at antallet uregistrerte hunder av denne rasen er kraftig økende. Tall fra Danmark (2010) viser at mindre enn 10% av chihuahua er registrert i den danske kennelklubben.

BSI (breed specific instructions regarding exaggeration in pedigree dogs) var et sentralt tema. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom de nordiske kennelklubbene, og retter seg i første rekke mot dommere, men også mot oppdrettere. Prosjektet setter fokus på eksteriøre overdrivelser som kan komme til å gå utover hundens helse og velferd. Det er et hovedfokus på respirasjonsproblemer og øyeproblemer forårsaket av usunne eksteriørtrekk. Brachyocephalsyndromet («kortnese-syndromet») er et av de største problemene hos mange av dagens hunder. En normal kortnese-hund har ikke pusteproblemer. Men når nesen blir for kort skjer det en innsnevring av øvre luftveier, trange nesebor, den bløte ganen blir for lang, vegger i svelg, hals og bronkier blir fortykket. Det er som å puste gjennom et sugerør! Nesen har også en viktig funksjon i hundens varmeregulering. Når nesen er for kort blir hunden svært følsom for varme. Selv etter korte turer i moderat temperatur kan hunden trenge flere timer for å restituere seg. Enkelte mister bevisstheten – og noen dør.

Altfor mange skylder på rasestandarden. Men hva står det egentlig i standarden for disse rasene? Det står at de skal puste normalt og uanstrengt. En bønn til veterinærene: Når hunder med respirasjonsproblemer forårsaket av for kort nese, trange nesebor eller innsnevring av luftveiene kommer på klinikken, så fortell eier at dette er i strid med rasestandarden. Be dem klage til oppdretter! Dette er ekstremt dårlig dyrevelferd!

Astrid informerte videre om raseklubbenes arbeid med rasespesifikke avlsstrategier, som vil være et svært viktig verktøy i fremtidens raseavl – i hvert fall av registrerte hunder. Arbeidet med å øke den genetiske variasjonen i små populasjoner, både på nasjonalt og internasjonalt plan ble gjennomgått.

Og hva med hunder som ikke kan føde? Det finnes ikke beskrivelser i dagens rasestandarder som er til hinder for naturlig fødsel. Eksteriør årsak til fødselsproblemer som skyldes anatomi skyldes sannsynligvis pusteproblemer, forårsaket av eksteriør overdrivelse. I NKKs avlsstrategi står det: En tispe som ikke har evnen til å føde naturlig pga av anatomi eller arvelig primær inerti (manglende veer), bør utelukkes fra videre avl – uansett rase. I 2010 kom dette også inn i FCIs internasjonale avlsstrategi. Bønn til veterinærene: Unngå timebestilte keisersnitt! Hvis keisersnitt pga anatomi eller arvelig primær inerti må utføres, bør veterinæren med store ord fraråde videre avl på tispa.

I «gamle dager» var mer enn 90% av rasehundene i Norge registrert i NKK. Vi har ikke sikre tall slik som i Danmark, men vi har grunn til å anta at mindre enn 70% av renrasede hunder i dag er registrert i NKK. Antall hunder i Norge øker, mens registreringsantallet synker. NKK kan ikke sette krav til helse og atferd hos uregistrerte hunder. Vi trenger samarbeid med myndigheter, fagfolk og ikke minst dyrevelferdsorganisasjoner.

Veterinær Siri Lervik fra NOAH – for dyrs rettigheter, holdt et tankevekkende innlegg med tittelen Dyrevelferd – fra hundens perspektiv. Hvor god venn er egentlig mennesket? Et vennskap handler om jevnbyrdighet, ikke kun menneskets ønsker og preferanser. Jevnbyrdigheten utfordres av trender og motebølger i valg av hund. Menneskets og samfunnets ansvarsfraskrivelse påvirker denne jevnbyrdigheten. Hun tok for seg utviklingen av enkelte raser over tid, hvordan det hadde utviklet seg usunne proporsjoner mellom kropp og kroppsdeler. Hun hadde fokus på hunder med åpne fontaneller, hvor kun en tynn hinne var den eneste beskyttelsen av hjernen. Videre snakket hun om andre usunne eksteriørtrekk, som korte snuter og pusteproblemer, korte bein og lange rygger – og ikke minst samfunnstoppenes innflytelse på trender og motebølger ved valg av hund. Slike trender og motebølger kan ha negativ innflytelse på hundens velferd. Objektifisering av hunden gir tap av hundens egenverdi. Det blir ikke lenger et jevnbyrdig vennskap, men et vennskap på betingelser. Vi lever i et bruk-og-kast – samfunn, men varer og «feilvarer».

Tittelen på Wenche Eikeseth sitt svært inspirerende foredrag hadde tittelen «Helse er mer enn fravær av sykdom». Wenche har vært eksteriørdommer i nesten 40 år, er utstiller og oppdretter og har ledet NKKs Standardkomité i 18 år. Hun er medforfatter av NKKs dommerelevkompendier og har holdt kynologikurs for NKK gjennom en lang rekke år. Wencke satt fokus på at hundens bygning og eksteriøre kvaliteter må tilfredsstille hundens funksjon. Det hjelper lite å ha fantastiske jaktegenskaper hvis hunden er så dårlig bygget at den får stor slitasje og skader i ledd, skjelett og muskler med store smerter og nedsatt funksjon som resultat – allerede i ung alder. Dette er dårlig dyrevelferd!

Det er hundens funksjon som skal bestemme hvordan en rase skal se ut. Som eksempel nevnte Wenche stående fuglehunder. Disse skal kunne saumfare et jaktområde i mange dager. De må ha sterk fysikk, muskler og god plass til hjerte og lunger. Og de må ha en pels som fungerer på jakt, ikke være overpelset som en del av dagens «showvarianter» av disse fuglehundrasene. En hund som skal jakte i hi må ha korrekt størrelse og bygning, den må ha kraftige kjever og den må være modig og robust. Mynden er skapt til høy fart over korte distanser. Den må ha lange ben og dyp brystkasse. Gjeterhunden må være velvinklet, ha romslig brystkasse og må være utholdende og samarbeidsvillig. Et korrekt eksteriør har en hund som har en kroppsform som gjør at den kan utføre sin oppgave i mange år uten slitasjeskader.

God helse er ikke bare fravær av sykdom; god anatomi gir mindre skader og slitasje. En hund som er velvinklet i front og bakpart har stabile ledd, gode bevegelser og utholdenhet. En godt tilbakelagt skulder gir stabile forbensbevegelser. God benstamme gir bedre muskulatur – og gode poter gir større utholdenhet. Det må være harmoni mellom vinklene foran og bak; dette gir økonomiske bevegelser. Fremskutt skulder og steil overarm gir kort hals, lang kropp, dårlig forbryst og ustabile forbensbevegelser- og økt risiko for slitasjeskader. Lang lend kan gi ryggproblemer, og avfallende kryss gir dårlig fraspark. Dårlige knevinkler gir store belastningsskader – og ofte et kort liv for hunden.

Det har lenge vært en tendens til å premiere det ekstreme; mer pels og grovere benstamme blir sett på som bedre. Dette medfører en foredling av våre brukshundraser. Hvem er ansvarlig for denne utviklingen? Er det dommeren som setter opp den hunden som er «penest»? Jegeren som bare er interessert i jaktlyst og gir blaffen i eksteriør? Oppdretteren som løper etter utstillingsstjernen? Utstillingsarrangøren som inviterer «snille» dommere som trekker flest utstillere? Utstilleren som nesten alltid forventer å vinne? Wenche poengterte at alle har en del av ansvaret for utvikling av rasene!

Wenche snakket også om utviklingen av rasestandardene. Standarden beskriver en rase som en fysisk og psykisk i stand til å oppfylle sine spesifikke historiske oppgaver. Man må ha kunnskap om rasens funksjon for å forstå standarden. Vi trenger standarden for å forstå rasene, ikke for å foredle eller forandre, men for å forbedre og kanskje tilpasse den mer til dagens samfunn. Vi vil ha sunne og lykkelige hunder!

Veterinær Torill Moseng representerte Den Norske Veterinærforening (DNV) på dagens seminar. Tittelen på henne innlegg var «Kunnskap er nøkkelen til god dyrevelferd». Dyrevelferd har et sterkt fokus i DNVs handlingsplan. Veterinærene skal være dyrenes advokat, de skal tale dyrenes sak. De skal diagnostisere og behandle dyr som har plager og er syke. Men like viktig er det å forebygge sykdom og plager hos dyr.

Moseng fortalte at i Latvia var dyrevelferd kommet inn som et tema i grunnskolen, og i Sveits var det obligatorisk med kurs før man anskaffet hund. Hun nevnte Slovenia som eksempel på et land hvor det var påbudt med ID-merking av alle hunder.

Nøkkelen til suksess er kunnskap – om dyrevelferd, om dårlig fysikk, om funksjon, sykdom og smerter – og også om naturlig atferd og hundens språk. Vi trenger kunnskapsbaserte diskusjoner og fakta. Det er i dag meningsforskjeller hos ulike grupper i samfunnet om f.eks dysfuksjonell anatomi og hundens livskvalitet. Det er nødvendig med mer kartlegging og oppdatert informasjon med tall og vitenskap. Torill Moseng kom med den gledelige meldingen om at DNV utarbeider et diagnoseregister, som sammen med forsikringsstatistikker vil være et svært godt verktøy i det videre arbeidet for god dyrevelferd.

Moseng satte et spesielt fokus på brachiocephalsyndromet – hunder med kort, bred skalle og kort nese. Hun gikk gjennom alle de problemene eksteriøre overdrivelser med hensyn dette kan medføre. Hun viste oss videoer – med lyd - fra klinikken av hunder med store pusteproblemer, blant annet en mops som pustet så anstrengt at det hørtes over hele lokalet. Og hvorfor kom denne hunden inn på klinikken? Ikke på grunn av pusteproblemer – men den skulle vaksineres! Hvis en schæferhund hadde kommet inn med slik respirasjon, hadde den umiddelbart havnet på akuttavdelingen.

Torill hadde også andre bekymringer, nemlig de populære blandingshundene. Som eksempler viste hun oss bilder av blanding mellom mops og fransk bulldog og mops/pekingeser. På klinikken hvor hun arbeidet hadde de mange problemer med helsen på en del av disse blandingshundene, og også med andre av de små «motehundene». Smugling av hunder er også et stort problem.

Vi må jobbe videre med holdningsskapende arbeid, og dyrevelferd må inn i grunnskolen. Politikerne må ha vilje til å bevilge midler, mente Torill. Veien videre må gå gjennom informasjon, kommunikasjon, kunnskap – og handling. Vi må få det «moderne mennesket» til å forstå dyrs naturlige behov – og vi må ha respekt for dyrs egenverdi! Vi har alle et felles mål: Friske, lykkelige hunder. Og vi må samarbeide for å nå dette målet!

Anne Woldmo, jurist, hundeinstruktør og atferdskonsulent, var invitert for at NKK ville gi henne mulighet til å legge frem sine synspunkter bakgrunn av utspill i pressen de siste dagene før seminaret. Tittelen på hennes foredrag var «Er Canis familiaris i ferd med å dø ut?» Hvorfor engasjerer vi oss så enormt mye i hundesaker av ulike slag, spurte hun. Fordi hunden er menneskets beste venn! Hennes påstand var imidlertid at vi mennesker slett ikke alltid er hundens beste venn.

Woldmo fortalte oss at hunden fant sin nisje for mange tusen år siden – og da ble den menneskets beste venn og levde side om side med menneskene. Hundene paret seg med hverandre, uten at menneskene blandet seg inn i det, mente hun. Hunder som var sky, stresset eller aggressive fikk ikke pare seg, fordi de ikke var attraktive som avlspartnere for de andre hundene.

Hva er egentlig problemet med dagens hundeavl, spurte Woldmo? Er det at noen oppdrettere er useriøse og avler på nervøse individer, matadoravel etc? Er det at noen hunderaser har fått et utseende som er direkte helseskadelig? Nei, mente hun. Problemet er at vi driver med genetisk isolasjon. Vi har tatt en stor genetisk populasjon og delt den inn i 400 isolerte små populasjoner som vi kaller raser. Dette er skadelig for enhver art. Innen disse allerede små genetiske populasjonene avler vi ikke en gang på alle individene. Dette gir en ytterlige innsnevring av det genetiske mangfoldet, sa Woldmo. Hun mener dagens avl er i strid med Dyrevelferdslovens § 25, hvor det er nedfelt et påbud om at all avl skal bidra til robuste dyr med god funksjon og helse. Dette påbudet har i prinsippet eksistert i mange tiår, men ingen har noensinne blitt dømt for overtredelse av avlspåbudet. Mattilsynet har fått klare føringer fra lovgiver, mente Woldmo, men fortsatt skjer det ingenting.

Fra et juridisk perspektiv ser vi at norske myndigheter ofte viser til at det er vanskelig å få gjort noe med rasestandardene, men underkommuniserer det selvsagte faktum at norsk lov står over rasestandardene, sa Woldmo. NKK sin «medisin» er å jobbe mot såkalt overtyping, altså at dommerne som avgjør hvem som blir champion, og dermed brukes i avl basert på utseende deres, ikke lenger skal premiere ekstreme utseendemessige trekk. Videre jobber NKK med tiltak mot matadoravl og endring av rasestandarder. Disse tiltakene hjelper ikke for det som egentlig er problemet, nemlig oppdeling i 400 genetisk isolerte populasjoner, mente Woldmo.

Hun konkluderte med at hunden slik vi kjenner den er i ferd med å dø ut rett foran øynene på oss. Hun mente at vi lukker øynene for det opplagte. Dette er et felles ansvar hvor myndigheter, organisasjoner og hundeeiere må dra lasset.

Ordet ble så gitt til veterinær Torunn Knævelsrud, sjef for seksjon for dyrevelferd og fiskehelse i Mattilsynet (MT). MT er statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler. Dyrevelferdsloven gir borgere plikter og rettigheter og et selvstendig ansvar for å etterleve loven. Loven gjelder for «enhver» (dersom ikke annet er nevnt), og inkluderer dyreholder og den som utøver en nærmere bestemt aktivitet. Enhver har plikt til å varsle MT eller politi om mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell. Enhver kan melde lovbrudd til politiet; politiet etterforsker og domstolene dømmer.

Loven gir MT hjemmel til å føre tilsyn samt å fatte vedtak som å pålegge tiltak, selv iverksette tiltak, ta dyr i midlertidig forvaring eller å avlive, omplassere eller selge dyr som ikke kan tilbakeføres. Videre kan MT ilegge tvangsmulkt, ilegge overtredelsesgebyr samt gi aktivitetsforbud.

Dyrevelferdslovens kjerne er gitt i formålsparagrafen: Loven skal fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødvendige påkjenninger og belastninger. Sentralt i loven er at dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdi de måtte ha for mennesker.

§ 25 i Dyrevelferdsloven handler om avl. Avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse. Det skal ikke drives avl (herunder bruk av genteknologiske metoder) som endrer dyrs arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske og mentale funksjoner negativt eller som viderefører slike anlegg. Det skal heller ikke drives avl som reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd eller vekker allmenne etiske reaksjoner. Dyr med slike arveanlegg skal ikke brukes videre i avl, står det i loven. Men hva er egentlig allmenne etiske reaksjoner? Og hvem skal kartlegge og vurdere slike reaksjoner?

Torunn Knævelsrud påpekte noen særlige utfordringer i hundeavlen. En av dem er et stort antall raser og ofte med små populasjoner. Dette øker risikoen for innavl. En annen stor utfordring er god dokumentasjon av arvelige lidelser og utvalg av avlsdyr for å redusere forekomsten av slike lidelser. Helseskadelig rasepreg er en annen stor utfordring. Samspill mellom arv og miljø er også en stor utfordring. Det kan dreie seg om multiple gener som gir økt risiko for sykdom i samspill med miljø, eller mutasjon i et enkelt gen.

Knævelsrud reiste spørsmålet om hva et forbud om innførsel, avl, omsetning og hold av visse raser skal innebære. Hvilke kriterier skal gjelde for forbudte raser? Hva med blandingshunder? Hva skal skje med hunder som allerede er i landet? Hva med kontroll? Den kan skje på grensen, men må også kunne skje hos oppdrettere g hos «folk flest». Hva med utenlandske turister med hund? Et forbud må etterleves og aksepteres for at det skal kunne fungere. MT mener at informasjon og holdningsendring er den beste metoden, og dette må vi jobbe sammen for å oppnå.

Avslutningsvis satt Knævelsrud søkelyset på hvem som må gjøre hva for å bedre velferden hos hundene våre. Vi må jobbe med rasestandardene gjennom internasjonalt arbeid. Her må NKK ta et hovedansvar. Avlsorganisasjonene må jobbe med regelverk, informasjon og holdningsarbeid. NKK har et hovedansvar sammen med raseklubbene. Oppdretterne må registrere arvelige lidelser og bruke informasjonen i avlen, og de må unngå avl på ekstremt eksteriør. Veterinærene har et ansvar for å informere oppdrettere, valpekjøpere og hundeeiere. Valpekjøperne har et ansvar med å velge sunne raser og be om informasjon og sette krav til oppdretteren. Hundeeierne har ansvar for ivareta helse og velferd hos sin hund. Mattilsynet har et ansvar for informasjon og holdningsarbeid og har også muligheten for å føre tilsyn. Hvis dette samarbeidet ikke fungerer, kan det bli departementets ansvar å innføre forbud mot visse raser.

Knævelsrud viste oss en artikkel i Dagbladet fra august 2014 med tittelen «Ekstremavl ødelegger hundene». NKK utalte seg i denne artikkelen, og satte fokus på at det «Det skal være sunt å være vakker!» MT deler fullt ut denne oppfatningen. MT ønsker avl av sunne og funksjonsdyktige hunder. Alle gode krefter må arbeide sammen for å nå dette målet. Vi tror ikke forbudslinjen er veien å gå, avsluttet Torunn Knævelsrud.

Siste foredragsholder var Gudbrand Bakken, leder av Rådet for dyreetikk, som er oppnevnt av Landbrukds- og Matdepartementet. Tittelen på hans presentasjon var «Kan vi sove godt om natten?» Hva kan forstyrre nattesøvnen? Han satt fokus på samvittighetsplager. Samvittighet er menneskets indre kompass. Er vi på rett kurs når det gjelder hold av hund, hundeavl og avansert medisinsk behandling? Vår indre kompassnål påvirkes av våre handlinger som igjen påvirker våre holdninger. Dette påvirker og påvirkes av samfunnsmoralen og samfunnets etiske referanserammer.

Bakken henviser til rådets uttalelser om etiske vurderinger av dagens hundehold, og stiller spørsmålet om hvorvidt disse uttalelsene har bidratt til en positiv utvikling – eller om det bare er prat og ingen handling. Han er fornøyd med det NKK har presentert på dette seminaret, og mener at framtiden er lysere enn man har fått inntrykk av. Han støtter fullt ut NKKs mening om at det skal være sunt å værer vakker.

Bakken gjennomgikk de ulike temaene i rådets uttalelser. Først nevner han hundehold og hold av hund. Kunnskap om hund hos fremtidige eiere fremheves som svært viktig. Valg av rase er viktig. Like viktig er det at man har nok tid til å ta seg av hunden, både mht fysisk aktivitet og sosial trening. Det er mange utfordringer innen avl av hund. Det må settes fokus på genetisk mangfold og på rasestandardene og fortolkningen av disse, slik at man unngår at hunder som disponerer for sjukdom og fysiske svakheter blir brukt i avl. Det bør utarbeides mer informasjon om hunder helse og sykdom hos ulike raser. Som eksempler nevnte han bl.a. mops, fransk bulldog, cavalier king charles spaniel og shar pei. Hva kan/bør NKK, raseklubbene, eierne, dyrevernsorganisasjonene, forvaltninger eller andre gjøre?

Bakkens konklusjon var at dette er vanskelige tema med kryssende hensyn, og det finnes ingen fasit. Mange vet mye og har ment mye. Har vi gjort nok? Han foreslo at alle berørte parter setter seg ned rundt et bord med mandatet «best mulig for flest mulig» - med hunden i fokus. Hvis så skjer, skal jeg sove bedre om natten, avsluttet Bakken.

Paneldebatten ble innledet med at NKKs administrerende direktør tok utfordringen fra Gudbrand Bakken. NKK vil invitere alle involverte parter til å sette seg sammen for å diskutere vårt felles mål: Sunne hunder med fokus på velferd og funksjonalitet. Mange temaer ble diskutert under paneldebatten. Blant dem var ulovlige importer, gatehunder fra Romania, økningen av uregistrerte hunder og oppdrettere som kun avler for å tjene penger, uten helseundersøkelser eller kunnskap om oppdrett, sosialisering av valper etc. Risikoen for at hunder tar med seg nye sykdommer til Norge er stor. Norge er i dag et av de svært få landene i Europa som er fri for revens dvergbendelorm (Echinococcus multilocularis). Derfor kan vi fremdeles plukke bær i skog og mark i Norge. Hundeeierne må ta sin del av ansvaret for at det fortsatt skal være slik. Denne parasitten er ikke farlig for hunden, men kan være livsfarlig for mennesket.

Det var store forventninger blant deltagerne til Veterinærforeningens nye diagnoseregister. Sammenholdt med NKKs database og forsikringsdata vil fremtiden gi oss en langt bedre oversikt over helsetilstanden hos ulike hunderaser. Og alle var enige om at det skal være sunt å være vakker!