Tekst og foto: Anne L. Buvik (artikkelen stod på trykk i Hundesport 4/19)

Hvordan arter løpetiden seg? Kan det bli komplikasjoner? Når kan man forvente at løpetiden kommer? Spørsmålene er mange og tispas kjønnsliv er noe mer faseinndelt og har flere synlige endringer gjennom året enn hannhundens som stort sett er «på» hele tiden. Hos hannhunden er det største synlige tegnet på kjønnsmodenhet er at den begynner å løfte på bakbeinet og markere. Hos tispa er tegnet på kjønnsmodenhet at den får sin første løpetid.

Når og hvor ofte?

Tidspunktet for den første løpetiden kan variere mye, avhengig av rase og størrelse. Det er vanlig at små hunder får løpetid tidlig, gjerne når de er rundt seks måneder, mellomstore hunder i alderen 7–10 måneder, mens store hunder gjerne kan drøye til de er 18–20 måneder. Den første løpetiden inntreffer gjerne når hunden er ¾ utvokst, og små hunder er utvokst mye tidligere enn store. Hvis tispa ellers er frisk og velfungerende, er det ikke noen grunn til engstelse selv om løpetiden kommer tidligere, eller senere enn man selv hadde forventet. De individuelle variasjonene er svært store, både mellom ulike hundetyper og ulike individer.
De fleste tamhunder har løpetid cirka to ganger i året. Noen løper på kortere intervaller og kan ha tre løpetider i året, andre kan ha lengre. Hos såkalte urhunder, meget primitive raser, er det vanlig med kun én løpetid i året. Ulven løper også kun én gang i året, på et tidspunkt som gjør at valpene fødes på en gunstig tid, gjerne i februar–mars, med tanke på god mattilgang.

Tispa må stort sett ha gjennomført tre løpetider før man med sikkerhet kan si hvilket intervall hun har. Den første løpetiden kan være usikker og er ikke alltid veldig synlig, eller den fremstår som om hele syklusen ikke er fullført. Intervallet frem mot neste løpetid er dermed litt usikkert, men når hun løper for tredje gang, kan man anta at hun vil fortsette med et intervall som tilsvarer det mellom andre og tredje. 

Ikke alle tisper løper helt regelmessig, og at løpetiden forskyves med tre-fire uker er ikke uvanlig. Løpetiden fortsetter livet ut, tispa får altså ingen menopause. Man kan spørre seg hva vitsen med det er, det er neppe gunstig for en 10–12 år gammel hund å bli drektig, men opprinnelig «planla» neppe naturen for at hundene skulle bli så gamle og leve velorganiserte og beskyttede liv. Uansett, slik er det. Teoretisk kan tispa få valper hele livet. I følge NKK skal en tispe ikke få valper før den er minst 18 måneder gammel. Som hovedregel bør hun ikke pares etter fylte 8 år. Se for øvrig NKKs grunnregler for avl og oppdrett. 

Syklus i fire deler

Den hormonelle syklusen til tispa deles inn i fire deler, som til sammen, hvis tispa har løpetid hver sjette måned, varer 180 dager.

Man kan merke at tispa nærmer seg løpetid ved at hun begynner å urinere (markere) oftere, og at hannhunder gjerne viser en viss interesse for denne markeringen. Hun kan også endre adferd og bli mer leken og utadvendt. Noen tisper blir også «sære» og ganske følsomme. Tiden med markering kan vare i flere uker før man ser blod fra tispas kjønnsåpning, noe som er et konkret tegn på at løpetiden er i gang. Mange tisper hovner også opp bak, fra knapt synbar hevelse til dem som ser ut som bavianer i brunst!

Blødningen innleder det vi kaller forbrunst eller proøstrus. Det er tiden fra tispa begynner å blø til hun stiller seg opp for å la seg pare. Forbrunsten varer cirka ti dager, men variasjonene er store. Tispa kan være flørtete med andre hunder, men vil avvise alle forsøk på paring. Hormonet østrogen, som produseres i eggstokkene, øker rett før forbrunsten og økningen når en topp rett før tispa er paringsklar. Deretter faller nivået raskt. De første dagene er blodet mørkt og sparsomt, for så å øke i mengde. Mot slutten av forbrunsten vil blodet bli lysere, tynnere og mengden vil avta.

Sjekk med tørkepapir

Hvis tispa skal pares er det viktig å notere seg når løpetiden begynner. Noen tisper er svært nøye med å holde seg rene, mens andre lar blodet dryppe fritt. Har man en svært renslig tispe, kan det være vanskelig å oppdage at løpetiden har begynt. Da kan det være lurt å sjekke med et hvitt tørkepapir eller en bomullsdott. Har man flere hunder, eller tispa er sammen med andre hunder jevnlig, vil man også lett kunne oppdage det, ved at disse viser en sterk interesse for tispa og gjerne lukter grundig og konsentrert på henne. Da er det verd å sjekke om man ser blod.

Ha full kontroll

Brunsten (østrus) er tiden hvor tispa er villig til å la seg pare. Det ytre kjønnsorganet er nå mykt og hovent, og utfloden er lys rosa mot beige. Tispa vil vri halen til side og løfte det ytre kjønnsorganet opp ved berøring. Eggløsningen skjer i denne perioden. Tidspunktet kan variere veldig fra tispe til tispe. Skal man pare tispa og vil være sikker på å treffe på riktig tidspunkt, kan man ta en blodprøve for å registrere tispas hormonelle nivå. Mange tisper begynner å vri på halen ganske tidlig i løpet, uten at hun dermed er i full brunst. Men stort sett går det også bra om man lar naturen gå sin gang, og dropper blodprøvene. En erfaren hannhund vil først være ordentlig interessert i tispa når hormonbildet er det riktige. Det varierer sterkt hvor lenge tispa er mottakelig for hannhund, men cirka fire til seks dager er vanligst. 

Om tispa ikke skal pares, er det viktig at du som eier har full kontroll med henne i løpetidsperioden. Det kan som nevnt være vanskelig å fastslå både når løpetiden begynner og når tispa er høyløpsk (mottakelig for hannhund). Selv om vi mennesker liker å tro at vi styrer hundeavlen, tar hundene selv meget lett over. Hundene behøver ikke mer enn et ubevoktet øyeblikk før naturen går sin gang. Det fødes mange ikke planlagte kull i Norge hvert år, så pass på!

Etter at den synlige løpetiden er over, går tispa inn i etterbrunsten (metøstrus). Denne perioden varer fra brunsten er over og i 60 til 100 dager, avhengig av om tispa er paret eller ikke. Det ytre kjønnsorganet går ned i hevelse, men vil være noe forstørret i forhold til hvileperioden. Både hos drektige og ikke drektige tisper er nivået av progesteron forhøyet.

Den fjerde hormonelle fasen er hvileperioden (anøstrus). Den varer i ca. tre måneder (hos tisper som løper hver sjette måned). I denne perioden er tispa uinteressert i hannhunder, og selv uinteressant for hannhunder. Det ytre kjønnsorganet er lite og tørt, livmoren liten og stram, og fordi eggstokkene er inne i en hvileperiode er hormonnivået lavt.

Livmorbetennelse

De fleste løpetider går helt ukomplisert for seg, selv om de kan være brysomme. Når løpetiden definitivt er over – tispa avviser hannhunder, gjerne ganske aggressivt – og de ytre tegnene på løpetid blir sterkt dempet eller forsvinner, bør man likevel holde et visst øye med henne. Livmorbetennelse (pyometra) rammer mange tisper, i noen raser så mye som 20 % i løpet av livet, og den oppstår i etterbrunst-perioden. Livmorbetennelse hos hund er forårsaket av hormonelle forandringer i livmoren i kombinasjon med bakteriell infeksjon.

Under løpetiden er livmorhalsen åpen og dermed kan bakterier lettere komme inn. I tillegg er slimhinnen i livmoren fortykket i denne fasen og dermed egnet plass for infeksjon. Avhengig av om livmorhalsen lukker seg eller ikke vil man få en «åpen» eller «lukket» livmorbetennelse. Åpen livmorbetennelse viser seg typisk ved at det kommer illeluktende utflod fra vulva eller at tispa slikker seg unormalt mye bak etter at løpetiden skal være over. I tillegg vil hunden drikke og tisse mye mer enn før. En lukket infeksjon er farligere og kan være vanskeligere å oppdage på grunn av manglende utflod. Tispa vil dermed bli sykere fordi infeksjonen ikke «kommer ut». Hun kan få feber, nedsatt allmenntilstand og i verste fall skadelige påvirkning av andre organer i kroppen (blodforgiftning).  Tilstanden er alvorlig og krever rask behandling hos veterinær.

Operativt inngrep, med fjerning av livmoren og eggstokkene, er den primære behandlingen. Har man en verdifull avlstispe kan det være verd å forsøke medikamentell behandling, om ikke den akutte situasjonen tilsier noe annet. Det er ressurskrevende og ikke alltid vellykket, og anbefales normalt ikke.

Ha derfor livmorbetennelse langt fremme i bevisstheten om hunden virker syk eller utilpass like etter eller cirka to måneder etter løpetid. Hvis hannhunder viser uvanlig stor interesse for tispa på disse tidspunktene, kan det også være grunn til å sjekke henne grundig. 

Sterilisere?

Mange tispeeiere synes tispas løpetid og brunst er brysom, og ønsker å sterilisere henne. I Norge er det kun lov til å sterilere hunder om det finnes medisinske grunner for det. I noen tilfeller kan det la seg forsvare, men ikke av bekvemmelighetsgrunner. Vær også klar over at det finnes ulemper med sterilisering, som dårligere pelskvalitet, tendenser til overvekt og i noen tilfeller inkontinens (tispa «lekker» urin). 

I vårt moderne samfunn med gjennomregulert hundehold bør ikke tispas løpetid være noe stort problem. Er man aktiv i konkurranser med sin hund, kan imidlertid løpetid være en utfordring. Tidligere var det slik at løpske tisper ikke kunne delta på jaktprøver eller brukskonkurransen da de distraherte hannhundene for mye. Nå er mange reglementer justert slik at de gir løpske tisper mulighet for å delta med visse restriksjoner. Sjekk reglementer på den aktuelle prøven. En annen ting er at tisper som er midt i løpetiden, ikke alltid leverer på sitt beste.

De har, naturlig nok, noe helt annet i tankene!

Referanselitteratur/kilder:
Astrid Indrebø: «Obstetrikk hos hund og katt»
Anne L. Buvik og Tove Solberg: «Valping – drektighet, fødsel og valpestell»
Artikkelen er gjennomlest og kvalitetssikret av veterinær Rannveig Boman