Juridiske konsekvenser av avlyste avtaleforhold
Juridiske konsekvenser av avlyste avtaleforhold i forbindelse med uavklart hundesykdom med blødninger og fare for rask død ved manglende rask veterinærbehandling.
Vedlagt følger juridisk grunnlag for NKK-klubber og -forbunds anledning til å benytte force majeure-prinsippet ved avlysning av arrangementer i forbindelse med det pågående sykdomsutbruddet september 2019.
Norsk Kennel Klub understreker at det er opp til den enkelte arrangør hvorvidt man ønsker å benytte seg av force majeure-prinsippet. Dersom man velger å gjøre dette er det viktig med god varsling til deltakerne for at prinsippet skal kunne benyttes.
Juridiske konsekvenser av avlyste avtaleforhold i forbindelse med uavklart hundesykdom med blødninger og fare for rask død ved manglende rask veterinærbehandling.
Betenkning fra advokat Stephan Didrich Eid
"Det er for tiden avdekket en alvorlig sykdom hos en rekke hunder i Sør-Norge som fører til oppkast og blødninger, og i en del tilfeller også rask død, dette i hvert fall hvis ikke umiddelbar veterinærbehandling iverksettes.
Norske myndigheter vet foreløpig ikke hva sykdommen skyldes, og heller ikke om den kan behandles med endelig kurativ virkning for alle syke hunder, eller om utbruddet vil eskalere. Massiv utredning med laboratorieprøver og obduksjoner av døde hunder er iverksatt.
Som umiddelbare tiltak er det etter uttalelser fra Mattilsynet, veterinærmyndighetene samt Norsk Kennel Klub anbefalt stans i planlagte/avtalte arrangementer f.eks hundeutstillinger og andre aktiviteter som innebærer at hunder møter andre hunder, eller utsettes for mulige smittestoffer i lokaler/terreng hvor andre hunder oppholder seg eller har oppholdt seg.
Dette gjøres for å unngå spredning av mulige smittestoffer som fortsatt ikke er sikkert påvist som årsak til sykdomsutbruddet. Håpet er at dette sammen med ytterligere veterinærinnsats skal stanse ytterligere utbrudd av sykdommen slik at man kan oppnå en normaltilstand.
Som umiddelbare tiltak er det etter uttalelser fra Mattilsynet, veterinærmyndighetene samt Norsk Kennel Klub anbefalt stans i planlagte/avtalte arrangementer f.eks hundeutstillinger og andre aktiviteter som innebærer at hunder møter andre hunder, eller utsettes for mulige smittestoffer i lokaler/terreng hvor andre hunder oppholder seg eller har oppholdt seg.
Dette gjøres for å unngå spredning av mulige smittestoffer som fortsatt ikke er sikkert påvist som årsak til sykdomsutbruddet. Håpet er at dette sammen med ytterligere veterinærinnsats skal stanse ytterligere utbrudd av sykdommen slik at man kan oppnå en normaltilstand.
Dessverre fører disse anbefalinger om stans av en rekke avtalte arrangementer mv, at bindende inngåtte avtaler f.eks i form av kjøp og salg samt deltagelse på en rekke arrangementer er avlyst eller utsatt.
Det oppstår da spørsmål hvordan økonomiske tap ved dette skal håndteres. Kan forskuddsbetalinger til f.eks utstillinger mv kreves tilbakebetalt?
Utgangspunktet er at inngåtte avtaler innen norsk lov skal holdes og er bindende for partene innenfor norsk lov.
Problemet er at en ekstraordinær situasjon som her er oppstått av grunner som ingen av partene kunne forutse eller har ansvar for, her fører til at det kan anses urimelig og i strid med rettsreglene å plassere et økonomisk erstatningsansvar for et avtalebrudd på en av partene som da plikter å dekke den andre partens tap.
Hvis partenes avtale f.eks inneholder utstillingsvilkår eller foreningsvedtekter som regulerer en slik ekstraordinær situasjon, er man i utgangspunktet henvist til å anvende dette juridiske grunnlaget. Er det avtalt ansvarsfrihet for slike hindringer anvendes disse reglene.
Men hvis konsekvensene av et alvorlig og uavklart sykdomsutbrudd som nevnt, ikke allerede er regulert i det juridiske underlaget mellom partene, og heller ingen forsikring dekker tapet for debitor i avtaleforholdet, er hovedregelen da at tapet blir der det rammer uten at det kan kreves erstatning eller prisavslag eller refusjon for forskuddsbetaling fra den annen part.
Den som rammes må søke å begrense sitt tap ved å kontakte eget forsikringsselskap for å få dekket tapet. Dessverre vil ofte slike avbruddsforsikringer ha klausuler som unntar dekning i ekstremsituasjoner. Det henvises ofte til såkalt Force majeure ("større krefter") som henviser til hendelser som handler om særlige omstendigheter som ikke er under menneskelig kontroll, og som det derfor på forhånd er klart at mennesker ikke kan avverge.
Force majeure er en vanlig klausul i kontrakter som i utgangspunktet løser en eller begge parter fra ansvar for mislighold når en ekstraordinær hendelse utenfor partenes kontroll, som streik, lock-out, flom, krig, opprør, naturkatastrofer osv. hindrer én eller begge parter i å gjennomføre kontraktens forpliktelser.
Det er videre krav om at den som rammes av force majeure-hendelsen, ikke kunne forutse hendelsen da han eller hun inngikk kontrakten og heller ikke med rimelighet kunne ha unngått eller overvunnet hindringen og dens konsekvenser. Force majeure kan også tenkes påberopt som element i alminnelige ulovfestede kontraktprinsipper, og slik komme til anvendelse selv om klausulen ikke uttrykkelig fremgår av partenes avtale.
Det oppstår da spørsmål hvordan økonomiske tap ved dette skal håndteres. Kan forskuddsbetalinger til f.eks utstillinger mv kreves tilbakebetalt?
Utgangspunktet er at inngåtte avtaler innen norsk lov skal holdes og er bindende for partene innenfor norsk lov.
Problemet er at en ekstraordinær situasjon som her er oppstått av grunner som ingen av partene kunne forutse eller har ansvar for, her fører til at det kan anses urimelig og i strid med rettsreglene å plassere et økonomisk erstatningsansvar for et avtalebrudd på en av partene som da plikter å dekke den andre partens tap.
Hvis partenes avtale f.eks inneholder utstillingsvilkår eller foreningsvedtekter som regulerer en slik ekstraordinær situasjon, er man i utgangspunktet henvist til å anvende dette juridiske grunnlaget. Er det avtalt ansvarsfrihet for slike hindringer anvendes disse reglene.
Men hvis konsekvensene av et alvorlig og uavklart sykdomsutbrudd som nevnt, ikke allerede er regulert i det juridiske underlaget mellom partene, og heller ingen forsikring dekker tapet for debitor i avtaleforholdet, er hovedregelen da at tapet blir der det rammer uten at det kan kreves erstatning eller prisavslag eller refusjon for forskuddsbetaling fra den annen part.
Den som rammes må søke å begrense sitt tap ved å kontakte eget forsikringsselskap for å få dekket tapet. Dessverre vil ofte slike avbruddsforsikringer ha klausuler som unntar dekning i ekstremsituasjoner. Det henvises ofte til såkalt Force majeure ("større krefter") som henviser til hendelser som handler om særlige omstendigheter som ikke er under menneskelig kontroll, og som det derfor på forhånd er klart at mennesker ikke kan avverge.
Force majeure er en vanlig klausul i kontrakter som i utgangspunktet løser en eller begge parter fra ansvar for mislighold når en ekstraordinær hendelse utenfor partenes kontroll, som streik, lock-out, flom, krig, opprør, naturkatastrofer osv. hindrer én eller begge parter i å gjennomføre kontraktens forpliktelser.
Det er videre krav om at den som rammes av force majeure-hendelsen, ikke kunne forutse hendelsen da han eller hun inngikk kontrakten og heller ikke med rimelighet kunne ha unngått eller overvunnet hindringen og dens konsekvenser. Force majeure kan også tenkes påberopt som element i alminnelige ulovfestede kontraktprinsipper, og slik komme til anvendelse selv om klausulen ikke uttrykkelig fremgår av partenes avtale.
Den som rammes av force majeure må varsle den annen part om dette innen rimelig tid. Det kreves ofte at slik varsel også skal gis når force majeure-situasjonen opphører. Unnlatt varsel kan føre til erstatningsansvar eller at den forpliktede mister retten til å påberope seg force majeure.
Bestemmelser om force majeure finnes bl.a. i Kjøpsloven § 27, § 40 og § 57, Vekselloven § 54 og Sjekkloven § 48. I disse lovene benyttes uttrykkene "uovervinnelig hindring" og "hindring utenfor kjøperens kontroll".
Vi anser at dette ekstraordinære og svært alvorlige sykdomsutbruddet omfattes av begrepet «Force majeure», og derfor vil kunne frita partene fra å yte og betale de avtalte ytelser, men understreker at det er opp til de enkelte parter i konkrete avtaleforhold å påberope klausulen, og eventuelt også avtalte hel eller delvis refusjon/tilbakebetaling av forskuddsbetalinger.
Vi nevner at også avtaleloven § 36 som inneholder hjemmel for domstolene til å sette til side urimelige avtaler, kan medføre at den som har en leveringsforpliktelse fritas fra denne under henvisning til den ekstraordinære sykdomssituasjonen.
Avtaleloven § 36 kan også gi den som har forskuddsbetalt en ytelse som nå avskjæres grunnet den alvorlige sykdommen, en rett til å kreve tilbakebetalt forskuddsbetalingen. Dette særlig dersom mottager av betalingen ikke har utgifter som korresponderer med forskuddsbetalingen, slik at en refusjonsnektelse innebærer en ren nettofortjeneste for mottager. Når mottager ikke lider noe reelt tap ved en tilbakebetaling anbefales at tilbakebetaling gjøres for å gjenopprette balansen mellom partene. Alternativt kan leveranse av den avtalte ytelse utsettes, og leveres når årsaken til sykdomsutbruddet er avklart med relevant behandlingsopplegg som fører til friskmelding av hundene som er rammet og avverging av mulig epidemi slik at det igjen anses trygt å levere den avtalte ytelse."