Når kan du jakte, og på hvilke arter?

I Norge er det tillatt å jakte på 56 arter av fugl og pattedyr. Det er Miljødirektoratet, sammen med Klima- og miljødepartementet, som har det overordnede ansvaret for viltforvaltning og arbeid knyttet til utforming av regler. Det er også Miljødirektoratet som fastsetter jakttidene.

Under dokumenter på denne siden finner du en oversikt over jakttider på ulike arter i de ulike områdene av landet.

Det er ikke tillatt å jakte i tiden fra og med 24.12. til og med 31.12. Det er heller ikke tillatt å jakte på langfredag, påskeaften og første påskedag. Som jeger er du også pliktig til å skaffe deg oversikt over eventuelle lokale fredninger, siden grunneier har muligheten til å gjøre innskrenkninger innenfor de jakttidene som er fastsatt. Innskrenkninger kan også gis i forbindelse med områdevern fastsatt i tråd med naturmangfoldloven.

Ettersøkshund

Jegere og jaktlag skal ha tilgang til godkjent ettersøkshund når de jakter på elg, hjort og rådyr. Dersom det ikke er med ettersøkshund under jakta, skal det gjennom skriftlig avtale være sikret tilgang til slik hund innenfor et rimelig tidsrom. Kommunen kan kreve at jegeren dokumenterer tilgang til godkjent ettersøkshund.

Jegere og jaktlag skal ha tilgang på godkjent ettersøkshund når de jakter på elg, hjort og rådyr. Ekvipasjer som påtar seg ettersøksoppdrag skal ha bestått godkjenningsprøve for ettersøksekvipasjer i henhold til instruks for prøving og godkjenning av ettersøksekvipasjer.

Her finner du NKKs register over godkjente ettersøkshunder. 

For å bli godkjent som fullverdig ettersøkshund/ekvipasje må hund og fører avlegge terminfestet blodsporprøve og terminfestet fersksporprøve. Disse prøvene er godkjent av Miljødirektoratet og arrangeres i henhold til NKKs regelverk for blod- og fersksporprøver. Hunden beholder sin godkjenning etter det til enhver tid gjeldende regelverk. Ingen andre prøveformer enn dette kan benyttes for godkjenning av fullverdig ettersøkshund.

Jakthunder

En jakthund er en brukshund som benyttes under jakt på vilt. Jakthunder brukes både til fuglejakt, småviltjakt og storviltjakt. Til fuglejakt brukes det typisk stående fuglehund, apporterende hund eller støtende hund. Disse kan også til en viss grad brukes i småviltjakt, men der er drivende hund eller kortjagere mer vanlig. Til storviltjakt er skjellende hund vanligst.

Norske jakthundraser

Det finnes en lang rekke jakthundraser, også blant de norske rasene er jaktegenskapen et viktig trekk. Nedenfor får du en kort innføring i de norske jakthundrasene. Klikk på navnet for å lese mer om hver enkelt rase.

Norsk Elghund grå er en typisk jakthund som er spesialisert for elgjakt. Dette er en robust, modig og energisk rase som er hengiven ovenfor sin eier, og er en meget trivelig familiehund. Norsk elghund grå har stort jaktinstinkt og krever mye mosjon.

Norsk Elghund sort er avlet for bandhund-jakt på elg og hjort, det vil si at den føres i bånd under jakt. Evnen til samarbeid med fører er derfor høyt verdsatte egenskaper. Svarthunden er først og fremst en overværshund, men bruker alle sine sanser under jakt. Den skal forholde seg rolig og taus i kontakt med vilt slik at fører kan tilnærme seg uoppdaget.

Dunker regnes som en god harehund. Den samarbeider godt og nært med sin eier ute i skogen og fører en tydelig los. Dunkeren har spesielt sterke poter, som gjør at den tåler is og skare bedre enn andre harehunder. Den utmerker seg også ved å ha sterke nerver og være særdeles omgjengelig og tillitsfull.

Haldenstøver er en god jakthund med god jaktlyst og et vennlig vesen. Den brukes mye i jakt på hare, og utmerker seg ved å ha sterke nerver og være særdeles omgjengelig og tillitsfull. Mange haldenstøvere har gjort det godt på jaktprøver. Den kan derfor karakteriseres som en fin kombinasjon av jakt- og familiehund. Med sitt gode og åpne vesen er den lett å trene.

Hygenhund Hygenhunden regnes som en dyktig harehund med et vennlig gemytt. Hygenhunden er kjent for sin karakteristiske klang i røsten, og hunden bruker røsten på ulike måter for å signalisere til jegeren hvor langt unna den er sitt bytte. Den er lett å lære opp, den begynner tidlig å jage, og den har god jaktlyst. Som familiehund er den som regel rolig og fin å ha i hus, og den er grei å trene.

Norsk Buhund er enn frisk og robust hunderase som kan brukes til alt – fra jakt og gjeting, til selskapshund. Som jakthund har den tradisjonelt sett blitt benyttet til jakt på elg og hjortedyr og fugl, selv om den i dag brukes mest som selskapshund.

Båndtvang

Svært mange av landets kommuner har utvidede båndtvangsbestemmelser. Det gjør at man i mange tilfeller må holde hunden i bånd i store deler av kommunen også i jaktperioden. Det finnes derimot unntak fra denne båndtvangsregelen. § 9 i hundeloven sier følgende: Båndtvang fastsatt i eller i medhold av § 4, 6 og 7 gjelder ikke for; f) hund når den brukes for jakt, jakthundtrening og jaktprøver mellom 20. august og 1. april, eller når båndtvang er fastsatt i medhold av § 6 annet ledd bokstavene c, d og e. Det er altså tillat å bruke hund i jakt selv om det er utvidede båndtvangsregler i kommunen. Bruk av løs hund under jakt og trening krever imidlertid grunneiers/bruksberettigetes tillatelse, og hunden må slippes på en aktsom måte slik det er naturlig ut fra bruksformålet.

Det er viktig å merke seg at unntaket fra båndtvangsreglene kun gjelder i jakt eller jakttrening/jaktprøver. Utenom dette må kommunens båndtvangsregler følges. Du kan se hvilke regler som gjelder i din kommune i NKKs båndtvangskart her. 

Andre regler

Under alle former for jakt med hund og trening av jakthunder er det viktig at hunden ikke stresser viltet unødig. Dette er særlig viktig i forbindelse med trening av hund før og etter jakttid.

For enkelte typer av jakt med hund er det regler man som hundeeier må forholde seg til. Disse reglene kan leses på Miljødirektoratets nettsider her.

Jakt i og ved ulvesonen

Mange som jakter i og i nærheten av ulvesonen er naturlig nok bekymret for å slippe hunden løs når de jakter. Miljødirektoratet har derfor nylig lansert en karttjeneste som gir muligheten til å sjekke omtrentlig hvor ulven befinner seg. Dette gjøres for at hundeeierene skal få litt bedre grunnlag for å vurdere om de vil slippe hunden løs i skogen. Posisjonen på ulvene oppgis to ganger i døgnet, og det vil avhenge av at ulvens halsbånd har dekning for å få sendt ut posisjonen. Det vil derfor fortsatt innebære risiko å slippe hunden løs i områder med ulv, men det vil allikevel kunne gi en større trygghet enn tidligere. Ulvesonen er et forvaltningsområde for ynglende ulv, hvor det nasjonale målet for ulv skal oppnås. Området befinner seg helt øst i Norge og omfatter store deler av Hedmark, Østfold, Akershus og Oslo fylker.

Kartet finner du her.

Norsk Kennel Klub

Det var jegere som tok initiativet til dannelsen av en nasjonal kennelklubb tilbake i 1898. I jakthundmiljøet vokste det frem et behov for en hundestambok. For at man skulle komme videre i arbeidet med å foredle jakthundrasene og avle frem mer konstante raser, var en stambok uunnværlig. Fortsatt er jakt en viktig del av NKK. Klubber og forbund avholder mange jakt-kurs og prøver hvert år. Sjekk NKKs klubbliste her, for å se hvilke aktiviteter klubbene i ditt område har planer om å holde.