Hundeloven ute på høring

istock

Landbruks- og matdepartementet la onsdag ut forslagene til endringer i hundeloven på høring. Det er gledelig å se at departementet har inkludert flere av Norsk Kennel Klubs innspill i forslaget.

Publisert:
 

Det er fortsatt flere punkter hvor NKK mener det er behov for ytterligere presisering og endringer, men det er mye positivt å glede seg over for landets hunder og hundeeiere.

NKK vil naturligvis gå grundig igjennom lovforslaget fra departementet og gi et utfyllende høringssvar. 

Norsk Kennel Klub har vært en stor pådriver for å få på plass en ny og forbedret hundelov. Helt siden før dagens lov ble etablert i 2004 har vi jobbet for en endring. Endelig gir arbeidet konkrete resultater.

Det var etter et tett samarbeid med Norsk Kennel Klub, at Venstre og Stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn i 2017 fremmet et representantforslag om endring av hundeloven. Les om NKKs arbeid for å få endret hundeloven, her.

Sakkyndigvurdering og kostnad ved kennelopphold

Det foreslås flere endringer når det kommer til avlivning av hunder. Blant annet ønsker departementet å høre om hundeeier skal ha rett til å kreve innhenting av sakkyndigvurdering før politiet fatter vedtak om avlivning.

Det foreslås også endring i begrepsbruken, for å sikre en mer enhetlig tolkning, for eksempel i vilkårene rundt avlivningsspørsmålet.

For å sikre like muligheter uavhengig av hundeholderens økonomiske situasjon, er det også foreslått en rimelighetsvurdering av hvor store kostnader som skal pålegges hundeholderen hvis hunden må plasseres i forvaring på kennel. I forslaget fra departementet foreslås det at staten dekker deler av hundeholderens utgifter til forvaring dersom hundeholderen vinner frem i retten.

Kommunenes båndtvangsregler

Departementet ønsker også å se på kommunenes adgang til å fastsette utvidet båndtvang. Et alternativ som er fremmet i høringen er at enkelte av kommunens båndtvangsregler må godkjennes av statsforvalteren før de innføres – for å sikre at kommunen innfører båndtvangen på rett grunnlag.

Positiv dreining av lovens formål

NKK har ytret et sterkt ønske om at hele stilen i hundeloven bør endres for å fremheve de positive sidene ved hundeholdet i større grad, og nedtone dagens ensidige fokus på straff, påbud og forbud. 

Det er fortsatt ting å ta tak i, men fokuset på hundens rettigheter er viet større fokus i forslaget til departementet. I § 1. som omhandler hundelovens formål, er det blant annet foreslått å innta følgende setning: "Hunder skal behandles og bli ivaretatt på en slik måte som overensstemmer med og tar hensyn til deres natur..."

Kompetansekrav

Av andre sentrale endringer foreslås det også et punkt om kompetanse hos hundeeiere. Dette innebærer at hundeeieren skal ha nødvendig kompetanse om hold og trening av hund, blant annet om hundens behov, naturlig atferd og bruksområde. Hundeholderen skal bruke kunnskapen om hunden til å forebygge at uheldige situasjoner eller skader oppstår.

Landbruks- og matdepartementet har selv oppsummert dette som deviktigste endringene som er foreslått:

  • Hundeloven skal fremme et trygt hundehold for mennesker og dyr. Endringene i loven skal bidra til å forebygge at skader og ulemper relatert til hundehold oppstår, og gi økt likebehandling og forutsigbarhet.
  • Det foreslås et kompetansekrav som innebærer at hundeholderen skal ha nødvendig kompetanse om hundens behov, naturlige adferd og bruksområde. Hundeholderen skal bruke denne kunnskapen til å forebygge at uheldige situasjoner eller skader oppstår mellom hund, mennesker og dyr.
  • Det er foreslått å tydeliggjøre og styrke politiets handlingsrom til å gripe inn på et tidligere tidspunkt og deretter bruke opptrappende virkemidler.  Det er foreslått nye virkemidler som for eksempel bruk av overtredelsesgebyr og tvangsmulkt.
  • Departementet ønsker å høre hvorvidt en hundeholder skal ha rett til å kreve innhenting av sakkyndig vurdering før politiet fatter vedtak om avlivning, og hvilken kompetanse som i tilfelle skal kreves av de sakkyndige.
  • For avlivning som virkemiddel, foreslås det et konkret og objektivt vurderingsgrunnlag med tydelige begreper for å sikre en mer enhetlig tolkning av vilkårene. Videre foreslås det å tydeliggjøre ved klarere begrepsbruk når det kan gjøres inngrep mot hund, for å avverge at hunden urettmessig jager eller angriper mennesker eller dyr.
  • For å sikre like muligheter uavhengig av hundeholderens økonomisk situasjon, er det foreslått en rimelighetsvurdering av hvor store kostnader som pålegges hundeholderen ved hundens opphold på kennel. Det foreslås videre at staten dekker deler av hundeholderens utgifter til forvaring dersom hundeholderen vinner frem i retten.
  • Departementet ønsker å høre to forslag når det gjelder kommunenes adgang til å fastsette utvidet båndtvang. I det ene alternativet foreslås det at statsforvalteren skal godkjenne noen av forskriftene om lokal båndtvang. 

 

Hele forslaget til revidert lov og resten av høringsdokumentene kan du lese i sin helhet på regjeringens nettsider, her. 

 

Våre samarbeidspartnere: