Tekst: Anne L. Buvik Foto: Roger Sjølstad

- Vi synes det er fantastisk å trekke frem og gjøre stas på de gamle hundene. Derfor har vi veteranparaden som et fast innslag på vår hovedutstilling, forteller Unni Lima Olsen i utstillingskomiteen. Hun er selv erfaren oppdretter av rasen, og er eier av ikke mindre enn åtte – 8 – veteraner! De var alle med på paraden.

Rasen Cavalier king charles spaniel har fått mye negative omtale i forbindelse med helseutfordringer. Norsk Cavalierklubb har hele tiden vært tydelige på at helseutfordringer finnes, men det gjør også de friske hundene. De legger derfor vekt på å vise frem at ja, cavalierer lever lange liv og er lykkelige og funksjonelle også i sine siste år. Rasen er også allsidig og egnet til mange slags bruk.

Agility og besøkshund

I forbindelse med utstillingen demonstrerte Nina Elisabeth Johannessen agility med snart ti år gamle «Oscar». Denne hunden har konkurrert på høyt nivå i sporten, og har vært rasens fremste ambassadør innen agility. Cavalierklubben kårer hvert år vinnere i ulike hundesporter, og «Oscar» toppet agilitylisten i tre år på rad, fra 2016 til 2018. Nå er han pensjonert, men spratt ivrig rundt banen og hadde åpenbart ikke glemt gamle kunster!

Turid Torbergsen er frivillig i Røde Kors, og viste frem sin besøkshund «Gioia». Sammen besøker de eldre og syke på institusjoner, og sprer glede i hverdagen. Cavalieren, med sin hendige størrelse og milde vesen, er særlig egnet for denne oppgaven.

- Det er en utrolig glede å oppleve hvor mye besøk av en hund betyr for beboerne. Mange har jo selv hatt hund tidligere, og savnet etter kontakt med dyr er stort. Så dette er en oppgave jeg håper mange andre vil ta på seg, dere vil ikke angre, oppfordret Turid, som deretter forlot ringen for å slutte seg til veteranparaden. For også hennes hund er en veteran på nærmere ti år.

- Og helt frisk, understreket Turid.

Herlige veteraner

Veteranene fikk deretter vise seg frem en og en i ringen, mens speaker opplyste om navn og alder. Publikum applauderte begeistret i solskinnet, og veteranene svarte med muntert viftende haler. Noen litt stive og støle og preget av alder, men de aller fleste i flott driv og imponerende kondisjon.

Klubben arrangerte to utstillinger samme helg. Lørdag dømte britiske Ilze McInally og søndag serbiske Bojan Cukic, begge erfarne oppdrettere av rasen. Vi møtte dem for en rask prat om hva en utstillingsdommer egentlig legger vekt på – handler alt om hvem som er «vakrest»?

- Det handler om flere ting, understreker Bojan Cukic. – Det kan oppsummeres slik: Type, sunnhet og personlighet. Alt må være der, ingen av faktorene kan mangle. Type handler om at hunden er gjenkjennbar som rasen, med riktige proporsjoner, bygningstrekk og størrelse. Sunnhet handler om at hunden gir et friskt, sprekt helhetsinntrykk – at den er i riktig kroppskondisjon, har frie, effektive bevegelser, ingen tegn på usunnhet i øyne eller hud og korrekt silkeaktig, lettstelt pels. Sist, men ikke minst er cavalierens personlighet et trekk vi legger stor vekt på, dette er en munter og glad hund, den er tillitsfull og kontaktsøkende, og halen skal gå hele tiden. Dette er helheten vi ser etter og vurderer, understreker han.

- Hvordan ser dere rasen i dag kontra tidligere?

Britiske Liz McInally, som kommer fra rasens hjemland, svarer:

- Vi har kanskje noe større variasjon enn tidligere når det gjelder ting som f.eks. størrelse. Dessuten har rasen fått merke sin store popularitet – er valpene lette å selge, produseres det også mange hunder hos ukyndige og til dels profittsøkende oppdrettere. Da vil kvaliteten på hundene falle fort, sier hun. På den positive siden nevner hun at helsetesting nå er langt mer utbredt og får stadig større oppslutning fra de oppdretterne som ønsker å satse på kvalitetshunder i rasens hjemland.

Bojan Cukic slutter seg til. Han nevner også problemet med papirløse hunder, oppdrettet av såkalte «puppyfarmers», som ofte produserer store mengder valper av små, populære raser som cavalier, fransk bulldog og pomeranian.  Dette problemet merkes i stort monn på Balkan, men også i andre europeiske land.

 Dommer Bojan Cukic i aksjon.

- Disse hundene, som aldri er helsesjekket og kun er avlet av kyniske profittører, er med på å dra ned folks helhetsinntrykk av en rase. Ikke minst hos veterinærene, som ikke har noe forhold til hvor hundene kommer fra, om de er registrerte eller har papirer, alt havner i veterinærjournalene som «cavalier» eller en annen eksponert rase. Dette gir et skjevt bilde av helsetilstanden blant den registrerte delen av populasjonen, understreker han.

Fortsatt etterspørsel

Den norske cavalierklubben og medlemmene har gått igjennom vanskelige tider de siste to årene, ettersom også klubben og tre av oppdretterne har vært involvert i søksmålet Dyrebeskyttelsen har anlagt mot NKK.   

Unni Lima Olsen er ikke blant de saksøkte, men har oppdrettet cavalier i 30 år og har mye kunnskap om rasen og dens utvikling.

For noen år tilbake var cavalier den mest populære hunderasen i Norge. Nå har den gått drastisk tilbake. Lima Olsen avviser imidlertid at det er snakk om noen dramatikk:

- Det er egentlig veldig greit at rasen har sunket antallsmessig. Når det er alt for lett å selge valper, innbyr det til useriøs avl, og det fikk også vi merke. Nå er det mye mer stabilt, og bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel – når man ser bort fra korona-perioden, da. Den var jo helt vill.

- Har den negative publisiteten raser har fått hatt en innvirkning på etterspørselen?

- Det er vanskelig å si. Det er roligere nå enn tidligere, men jeg har kjøpere til det valpekullet jeg har hjemme nå. Jeg opplever at de som har erfaring med rasen, ofte vil ha en ny cavalier når den gamle dør. De har egenhendig erfart hvordan rasen er å leve med, og hva som er helsestatus hos egne hunder. Og det er åpenbart at mange faktisk har gode erfaringer. Og vi har også folk som ikke harhatt rasen før og som nå ønsker seg en valp. Så jeg tillater meg å tro at det finnes en fremtid for denne rasen, sier hun.

Eiere av raser som engelsk bulldog, mops og fransk bulldog har opplevd å bli stigmatiserte og beskyldt for å være dyreplagere, kun på bakgrunn av rasene de har valgt. Opplever eiere av cavalierer det samme?

Sier velkommen til forskrifter

- Nei, jeg har ikke gjort meg den erfaringen. Jeg møter mange på tur med mine hunder, men har ikke måttet forholde meg til slike beskyldninger. Det vi imidlertid opplever, eller først og fremst mine valpekjøpere, er nedlatende bemerkninger fra veterinærer, f.eks. når de kommer for å få første vaksine. Bemerkninger av typen «Å ja, du har kjøpt en slik syk hund» eller tilsvarende, eller som en opplevde, når hun kom for å få en helseattest: «Jøss, en frisk cavalier!». Slike bemerkninger synes jeg er uprofesjonelle og unødvendige. Spesielt når de kommer fra veterinærer, påpeker hun.

- Hva er det som gjør at folk ønsker seg en cavalier, selv når rasen har et dårlig rykte med hensyn til helse?

Unni Lima Olsen hadde tatt med seg åtte veteraner til paraden. Hun har drevet oppdrett av rasen i 30 år. Her sammen med barnebarn Marie Lima.

- Rett og slett at det er en trivelig, flott hund. De er enkle å ha med å gjøre, blide og vennlige mot både dyr og folk, barn spesielt, en cavalier er fantastisk med barn. Den er lettdressert, liker å være med på mange ulike aktiviteter, og hevder seg på mange områder. Rasen har champions både i lydighet og agility. Og selv om rasen er av en hendig størrelse, er den lett med på fjellturer og andre krevende oppgaver. Totalt sett er dette en pakke som veldig mange ønsker seg, og det forstår vi som kjenner den.

- Nye forskrifter for hundeavl er underveis. Hvordan vil en rase som cavalier stå seg i møte med disse nye, strengere kravene, blant annet til helse?

- Den vil stå seg bra. For oss som driver avl innenfor retningslinjene til Norsk Cavalierklubb, er strenge regler og retningslinjer noe vil har forholdt oss til i flere år. Vi ønsker Mattilsynets initiativ velkommen, og tror det vil tjene alle seriøse hundeoppdretteres sak, uansett rase, avslutter Unni Lima Olsen.